Fotballfansen pakker sammen, storskjermene på Copacabana ryddes vekk og de fleste brasilianerne trøster seg selv med at Argentina i alle fall ikke vant VM. Festen er over, med Rio de Janeiro har ikke tid til å pleie bakrusen.

Om to år skal ti nye sportsanlegg stå klare i Rio de Janeiro.

– Vi er veldig bekymret. Byen er på veldig mange måter ikke klar for å avholde et OL, sa visepresidenten i olympiakomiteen, John Coates, da han besøkte Rio de Janeiro i april.

Han kalte forberedelsene til OL de verste han noen gang hadde sett.

Blant Rio de Janeiros befolkning begynte det å svirre rykter om at forsinkelsene var så store at OL måtte flyttes til den forrige OL-verten, nemlig London.

Ikke bare blant brasilianere ble det hvisket om et kansellert OL, også seriøse aviser som The Independent skrev at London hadde fått en forespørsel om å overta lekene.

IOC hevdet på sin side at det ikke var et snev av sannhet i ryktene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tårer fra presidenten og Pelé

– Vi klarte det, vi klarte det! ropte Rios søkersjef Carlos Nuzman og kastet seg om halsen på Brasils president Luis Inacio Lula da Silva.

Lula omfavnet fotballegenden Pelé. Sekunder senere var både presidenten og fotballikonet oppløst i tårer. Den brasilianske delegasjonen i København eksploderte i pur glede, det samme gjorde folkemengden som hadde samlet seg på stranden Copacabana.

Året var 2009, Rio de Janeiro hadde danket ut søkerbyene Madrid, Tokyo og Chicago, og for første gang skulle de olympiske leker arrangeres i Sør-Amerika.

Slik ser det ut

Fem år senere, står utfordringene i kø og Rios borgermester har allerede innrømmet at enkelte av løftene som ble gitt i 2009 ikke kommer til å bli innfridd.
– Jeg beklager at vi ikke kommer til å ha helt rent vann i Guanabara under OL, sa Eduardo Paes under en pressekonferanse tidligere i vår.

Han snakket om Guanabarabukten, hvor det blant annet skal konkurreres i seiling og vindsurfing.

Søppel som dupper i overflaten, kloakk som flyter av gårde, døde dyr og etterlatte bildekk. Slik ser det ut i Guanabarabukten. Når vinden snur seg mot deg, lukter det kloakk, ikke solkrem og grillspyd.

Stranden Botafogo har like hvit sand som de kjente strendene Ipanema og Copacabana. For tretti år siden badet man her, og noen snakker til og med om delfinene som lekte seg i bukten.

Men i dag kan man hverken se badegjester eller hoppende delfiner. I motsetning til Rios populære badestrender, ligger Botafogo innenfor den 1,5 kilometer brede munningen til Guanabarabukten.

– Jeg har aldri sett noe slik før, uttalte den australske seileren Delle Karth til New York Times, under en treningsøkt på det olympiske området.

Lukten av ekskrementer var så sterk at han var redd for å plassere føttene i vannet.

I Rio de Janeiro blir bare 40 prosent av kloakken behandlet, resten blir skylt ubehandlet ut i naturen. De to siste årene har det blitt plukket opp 2878 bildekk av vannet – altså nesten fire dekk hver eneste dag. .

Mens Greenpeace mener at andelen av giftstoffer og skadelig avfall er helsefarlig og kan utgjøre en trussel for utøverne, hevder borgermester Paes det motsatte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Allerede budsjettsprekk

Rent vann er ikke Rio de Janeiros eneste bekymring.

På enkelte av anleggene har konstruksjonsarbeidet ennå ikke begynt, kun to år før den olympiske flammen kommer til byen. Arbeidet ved OL-anlegget Deodoro, hvor det blant annet skal være BMX og rugby, starter ikke før senere i år.

Og samtidig som fotballandslaget til Brasil kjempet seg gjennom gruppespillet, kom det en rapport fra det nasjonale revisjonskontoret om at alle de offentlige prosjektene i forbindelse med OL er forsinket.

Kostnadene på de ulike prosjektene har allerede økt mellom 7 og 122 prosent.

Må få arbeidet på rett spor

– Den største utfordringen for OL i Rio de Janeiro er å få arbeiderne på rett spor slik at anleggene kan bli ferdige tidsnok, og at de blir av god nok kvalitet, sier Jay Coakley, professor emeritus ved Universitetet i Colombia, til NRK.no.

– Det er store bekymringer knyttet til kvaliteten på konstruksjonsarbeidet og sikkerhetsspørsmål. Internasjonale fagforeninger følger nøye med på store sportsarrangementer nå, særlig etter det har vært flere dødsfall knyttet til VM, både i Brasil og i Qatar, sier Coakley til NRK.no.

Coakley har en doktorgrad i sosiologi og har forsket på megaeventer som OL. Professoren er ikke sikker på at planleggingen av OL i Rio de Janeiro har vært verre enn i Athen eller Sotsji, men han kaller dem likevel for «urovekkende».

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Kommer til å levere i tide

De offisielle uttalelsene fra Rio de Janeiros myndigheter nedtoner også forsinkelsene og budsjettsprekkene.

Vertsbyen understreker at 38 prosent av anleggene allerede er ferdige. Mens 11 av 29 er klare til bruk, trenger 8 av anleggene renovasjon, mens 10 fremdeles er under konstruksjon.

Å ferdigstille 10 ulike idrettsanlegg i løpet av to år, er heller ingen smal sak.
Men Rio de Janeiros borgermester, Eduardo Paes, er full av selvtillit.

– Vi kommer til å levere ting i tide, og det kommer ikke til å bli noen hvite elefanter, uttalte Paes på en pressekonferanse i begynnelsen av sommeren.

– Men jeg vet at vi ikke har satt noe godt eksempel med gjennomføringen av fotball-VM, og at folk ikke kommer til å tro på det vi sier, fortsatte han.

Selv om Rio de Janeiros borgermester ikke ville bruke fotball-VM som et eksempel til etterfølgelse, mildnet tonen fra IOC under sommerens mesterskap.

– Vi ser fremdrift og setter stor pris på forpliktelsene fra presidenten og myndighetene, uttalte presidenten i IOC, Thomas Bach, før VM-finalen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Vil ikke nyte godt av investeringene

To tredjedeler av OL-budsjettet, er satt av til større infrastrukturprosjekter i byen – som en ny metrolinje, egne bussfelt og oppgraderinger av sentrum.

– OL-anleggene blir beskjedne. Dette er noe vi er veldig stolt over, uttalte borgermesteren, og viste til at setekapasiteten på 60.000 ikke har vært mindre siden OL ble arrangert i Barcelona i 1992.

Likevel vil prislappen på sportsarenaene bli rundt 18 milliarder kroner.
Og beløpet blir det firedobbelte når man plusser på utgiftene til ny infrastruktur. Den totale prisen blir altså rundt 105 milliarder kroner.

Mens både borgermesteren i Rio de Janeiro mener at pengebruken kommer til å komme byens innbyggere til gode, også etter OL, er ikke professor Jay Coakley overbevist om det samme.

– Folk flest i Rio de Janeiro vil ikke nyte godt av disse investeringene. Fattigdomsraten vil ikke synke, nye skoler vil ikke dukke opp, sykehus kommer ikke til å bli bygd og store deler av befolkningen vil for eksempel aldri få penger nok til å bruke flyplassen som blir utvidet og modernisert, sier Coakley.

Heller ikke Lamartine P. DaCosta, professor i sportshistorie og visepresident i det nasjonale olympiske akademiet i Brasil, er særlig optimistisk med tanke på pengebruken.

– Med både fotball-VM og sommer-OL ser vi en del forbedringer, men det innebærer også større sosiale og økonomiske forskjeller, sier DaCosta til NRK.no, og mener at investeringene kun er forbeholdt den rike delen av befolkningen.

Forventer ny sosial uro

Med nye, dyre idrettsarenaer og økende pengebruk, vil Brasil se lignende demonstrasjoner og protester som må så i forkant av fotball-VM?'

Ja, både sportsprofessoren DaCosta og sosiologiprofessoren Jay Coakley, begge eksperter på mega-eventer som OL.

– Det kommer til å bli protester. De brasilianske myndighetene ønsket å bruke både fotball-VM og OL for å vise frem et vellykket Brasil for verden. Hva myndighetene ikke innså var at brasilianerne har åpnet øynene sine for verden, og de har fått høyere forventninger til sine egne liv i løpet av de fem siste årene. De fattige har blitt klar over hva de mangler, og de kommer til å kreve sin del av kaka, avslutter Coackley overfor NRK.no.