Politiet ser det tydelig: Supportervolden blir mer brutal også i Norge.

De interne reglene har blitt brutt og kampene har flyttet seg nærmere stadion.

– Vi har sett tilfeller med våpenbruk, sier Ola Moheim i Oslo politidistrikt til NRK.

I seks år har han jobbet tett opp mot risikosupportermiljøet i Norge og han er bekymret over utviklingen.

– I fjor ble det i ett tilfelle blant annet brukt en hammer til å slå folk. En supporter havnet på sjukehus og lå der i tre måneder. Det er definitivt en utvikling vi ønsker å få stoppet, sier Moheim.

– Hvis dette får fortsette, er det bare et tidsspørsmål før en supporter blir alvorlig skadet eller mister livet i avtalte slagsmål.

• Les også: Nordmenn reiser til Sverige for å slåss

Steinkasting

Det er bare én uke siden en firebarnsfar ble drept i forbindelse med serieåpningen i Sverige.

Han skal ha vært et uskyldig offer uten tilknytning til det voldelige supportermiljøet.

Tidligere denne uken fortalte NRK at det i fjor var fire hendelser i Norge hvor uskyldige tredjepersoner ble angrepet.

– Det er fire for mye, sier Moheim.

– Hvordan vil du beskrive utviklingen i risikosupportermiljøene?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål, for det er begrenset hvilke muligheter vi har til å måle utvikling. Du kan se på antall hendelser, det gir en pekepinn, men det som var uheldig i fjor, var at vi så en tendens til at slagsmålene ble mer voldelige.

– Mer bruk av grov vold, spesielt ved et par tilfeller var det steinkasting, ganske store steiner ble kastet, og sørget for at folk ble sendt til både sykehus og legevakt. Det er en skadelig utvikling som ikke er bra, og som både supporterne, klubbene og politiet synes er uheldig.

Moheim forteller at heller ikke risikosupporterne selv ønsker utviklingen med våpen og at internjustisen i miljøet er med på å hindre en hurtig forverring.

– Jeg er kjent med at det i supportermiljøet fra tid til annen har vært tatt grep internt, ved for eksempel å utestenge folk. Det som skjedde etter Haugenstua-saken før jul, der en person havnet på sykehus i lang tid, var at supportermiljøet til Vålerenga og Brann gikk til det skritt å nærmest ekskludere tilsvarende gjeng hos Lillestrøm fra avtalte slagsmål.

– De er ikke interessert i å avtale slagsmål med dem, fordi de mener Lillestrøm gikk utenfor kodeks og at de ved gjentatte tilfeller ikke har overholdt avtaler. Det er et positivt signal at miljøet tar grep, sier politimannen.

MC-miljøet

Politiet har den siste tiden også sett tettere linker mellom voldelige supportere og MC-miljøet.

– Rundt supportermiljøet til Vålerenga har det i flere år nå vært en ganske tett link til MC-miljøet. Det har ikke representert noe problem, men bekymringa er at risikomiljøet består stort sett av unge, spenningssøkende gutter, og det er klart at for en annen type kriminelt miljø vil det alltid være attraktivt å rekruttere nye folk, og gutter mellom 15 og 30 år vil kunne være i faresonen for å bli rekruttert.

– Slik vi vurderer risikosupportermiljøet, er ikke det et grunnleggende kriminelt miljø, så i den grad vi klarer å unngå at folk går over til etablerte kriminelle miljø, er det positivt.

Østlandet og Vestlandet

Risikosupporterne går ofte under navnet casuals og er voldelige supportere som bruker dyre merkeklær.

I Norge befinner de største grupperingene seg på Østlandet og på Vestlandet. «Isko Boys» og «Enga Yngre» er risikosupportere tilknyttet Vålerenga og skal være tilknyttet om lag 50 aktive medlemmer.

I Lillestrøm er tallet 30, mens «Tjuaguttene Bergen» og deres yngre avdeling til sammen teller omlag 60 aktive medlemmer.

Kjennetegnet for dem alle har vært at de møtes til avtalte slagsmål med jevnbyrdig motstand, men den senere tiden har volden altså blitt mer brutal.

Ishockey

De voldelig supportergrupperinge har også spredt seg til ishockey.

NRK var denne uken med Moheim på jobb under NM-semifinalen i ishockey mellom Vålerenga og Storhamar på Jordal i Oslo. Da holdt det på å gå galt.

Moheim var midt i begivenhetenes sentrum da politiet gjenkjente ti voldelige supportere tilknyttet Vålerenga som var på vei mot Storhamar-fansen etter kampen.

Takket være et massivt politioppbud fikk de stoppet et mulig masseslagsmål.

Ultras er ikke voldelige

Moheim forteller at politiet stort sett jobber på to måter for å hanskes med supportervolden.

– Førsteprioritet er å skape gode rammer for andre supportere, sier han.

Deriblant en ny supportergruppe, kalt Ultras, som ifølge politimannen er på full fart inn i Norge.

Grupperingen har sin egen seksjon på tribunen og er kjent for å lage mer «liv», blant annet med bengalske lys, enn de vanlige supporterne, men selv om de kan se voldsomme ut, er de ikke voldelige. Derfor er ikke politiet «ute etter» disse, snarer tvert i mot.

– Stikk i strid med resten av Europa har vi definert ultras som ingen risiko. Det er ingen vits i å stigmatisere ei gruppe som grunnleggende er positive. Det som gjør at Ultras ofte er sett på som negativt, er pyroeffektbruken, men nå er det åpnet for å søke om bruk av dette.

– De fleste i Norge kjenner ultras-miljøet fra Sør-Europa og forbinder det med bråk og vold og tull. Men vårt inntrykk i Norge er at Ultras-miljøet ikke er voldelig, og faktisk er en positiv ressurs for tribunelivet i de klubbene som har det, sier Moheim.

Like straffer

Vel så viktig som å skape gode rammer for de som er opptatt av fotball og ikke vold, er det å slå ned på de som bryter loven, påpeker Moheim.

– Det andre sporet som er viktig, er å opptre som politimyndighet og være tydelige, forutsigbare og klare på når avvik må bli gjort noe med, type lovgivning.

– Derfor har vi jobbet hardt i flere år for å få inn en mer spisset lovgivning som kan ta hånd om de grøvste avvikene, type vold, trusler og den slags. Nå ligger det et lovforslag inne i Justiskomiteen som muligens blir behandlet i Stortinget før sommeren, sier politimannen og legger til:

– Så er vår oppgave å gjøre lovgivningen så god som mulig, så den har respekt og støtte i supportermassen, det er viktig for oss. Det er ingen som ønsker en lovgivning som gir dårlige utslag der det blir store forskjeller fra sted til sted. Vi må være tydelige og rettferdige. Det blir feil å få langt hardere straffer for å slåss i et supportermiljø enn for å slå ned folk uskyldig på gata. Det må stå i forhold til samfunnet for øvrig.

– Vårt fokus er å jobbe med, ikke mot, supporterne, sier han.