Følg kampen 13.45: Tottenham - Chelsea

Selv to år etter at Villas-Boas ankom Chelsea som hovedtrener er det fristende å trekke sammenligninger mellom Tottenham-sjefen og Mourinho.

Fellestrekkene mellom trenerne, som møtes til dyst i Premier League, er åpenbare: begge er fra Portugals øvre middelklasse; begge ble skolert av Sir Bobby Robson; begge har vært hovedtrenere i Porto og Chelsea.

Fra et faglig perspektiv finnes det imidlertid en rekke ulikheter, som Villas-Boas belyste i går.

– Jeg har lært mye med Mourinho, men jeg er fullstendig annerledes fra ham med hensyn til personlighet, arbeidsmetoder og kommunikasjon. Vi har forskjellig filosofi, sa 35-åringen.

Av samme skole

Enkelte detaljer i duoens bakgrunn er dog verdt å nevne. Ingen hadde profilerte spillerkarrierer, men ble i stedet skutt inn i et profesjonelt klima hvor læreforholdene var ideelle.

Mourinho studerte først sportsvitenskap ved det tekniske universitetet i Lisboa. Etter roller som gymlærer, speider og trener ble han Robsons oversetter og senere assistenttrener i Sporting Lisboa, Porto og Barcelona.

Villas-Boas vurderte å bli sportsjournalist før han konfronterte Robson i sin egen boligblokk som 16-åring. Han krevde en forklaring på den begrensede spilletiden til Domingos Paciência, den tidligere Deportivo La Coruña-treneren som den gang var en ung spiss.

Villas-Boas ble tatt inn i Porto og gikk deretter gradene under Mourinho i Chelsea

og Inter (via et kort opphold som trener for Jomfruøyene i en alder av 21 år).

Med slikt til felles virker det overraskende at trenernes filosofier er så ulike. Det var imidlertid begrenset hvor mye Villas-Boas lærte under Mourinho. Han skrev for det meste speiderrapporter på sin Blackberry, og mangelen på tid på treningsfeltet sies å være hovedgrunnen til at Villas-Boas forlot Inter Milan i oktober 2009.

Likevel observerte han nok til å ta med seg et av hovedkonseptene til Mourinho da han tok over portugisiske Académica kort tid etter.

«Taktisk periodisering»

Der innførte han «taktisk periodisering», et treningsprinsipp introdusert av Vítor Frade, en tidligere professor ved Universitetet i Porto.

Konseptet handler om å bruke øvelser som kombinerer faktorene taktikk, teknikk, fysikk og psykologi. I motsetning til ren løpetrening konstrueres øvelsene slik at alle fire delene trenes samtidig. Øktene er intensive og korte. Alt skjer med ballen. Alt går i ett.

Dette påvirker måten Mourinho tar ut laget på. En spiller anses ikke som kampklar bare fordi han er i god fysisk kondisjon. De fire faktorene må være tilfredsstilt før en spiller skal ut i strid.

Ironisk nok har verken Villas-Boas eller Mourinho vært på Frades forelesninger. Det har imidlertid Rui Faría, en tidligere student ved Universitetet i Porto, som Mourinho ansatte i trenerapparatet da han tok over portugisiske União de Leiria i 2001 – og som på tross av sin rolle som fysisk trener alltid har vært managerens høyre hånd.

Med sin utdannelse representerer Faria den vitenskapelige bakgrunnen som ligger i bunnen av Mourinhos og Villas-Boas’ trenerkompetanse. Det må dog sies at duoen har tilpasset modellen på forskjellig vis.

Én kyniker; én idealist

Når det gjelder trenernes spillestil er forskjellene enorme. Mens mye har blitt sagt om taktikeren Mourinho, kom det mest treffende utsagnet fra Louis van Gaal, som portugiseren jobbet under i Barcelona etter at Robson forlot klubben.

«Min filosofi er å alltid spille offensiv fotball, fordi jeg mener folk bør underholdes», sa nederlenderen. «Hans filosofi er å vinne».

Mourinho er pragmatikeren, kynikeren. Underholdning og popularitet har lav verdi. Friheten fra en bestemt idealisme har gjort at Mourinho kan tilpasse seg kulturer på kort tid. I England skapte han en dynamisk 4-3-3 med fysiske spillere; i Italia vant han mesterligaen med den defensive fotballen som ofte forbindes med støvellandet; i Spania vant han La Liga med et mer raffinert system.

Villas-Boas er det motsatte. Etter å ha vunnet serien med Porto gjennom et ambisiøst 4-3-3 system – hvor atletiske midtstoppere satte forsvarslinjen høyt – prøvde han å kopiere oppskriften i Chelsea. Det fungerte ikke.

Stallen klarte ikke å tilpasse seg et så åpent og offensivt system. Men selv etter et 5-3 tap mot Arsenal på Stamford Bridge forsvarte Villas-Boas sin stil. Akkurat som han gjorde i går.

– Min filosofi er å ha offensive lag som har ballen og tar kontroll på kampen. Uansett kamp spiller vi for å vinne, selv om det av og til kan koste dyrt.

«Pappa Mourinho»

Forskjellen på spillerbehandlingen er også stor. Mourinho er kjent for å ha et tett forhold. Under et trenerseminar i Los Angeles under Real Madrids sesongoppkjøring i august 2012 fortalte Mourinho at han behandler spillergruppen som en familie.

Han har ingen problemer med å kysse, gråte med eller sparke spillerne. Alt tilhører familien. Han trakk attpåtil frem sin egen familie som referanse; et nettverk hvor medlemmene kan dele følelser og idéer.

Mourinho er naturligvis overhodet i denne familien, en referanse flere spillere bruker. «Han støttet meg og hjalp meg, og mange andre spillere også», sa Didier Drogba i april. «Det er derfor vi kaller ham pappa».

Rollen er vanskeligere å spille for Villas-Boas, som er mer enn seks år yngre enn sin reservekeeper Brad Friedel (42).

Villas-Boas vet det, og velger heller å gi spillerne mer frihet. Holdningen er roligere og mer diplomatisk. Et eksempel kom i Europa League-kampen mot Inter Milan i mars. Etter 70 minutter kalte Villas-Boas til seg Aaron Lennon og Gareth Bale. Han spurte om de ønsket å spille videre. Begge sa ja, og ingen bytter ble foretatt før senere.

Ulike ambisjoner

Et slikt scenerio, utenkelig under Mourinhos ledelse, gir en passende kontrast mellom de to trenerprofilene. Selv om begge er innovative med hensyn til speidermetoder, fysisk trening og taktikk, er forskjellene enorme utover det.

Duoens fremtidsplaner er også ulike. Mourinho vil fortsette å trene til han er 70, mens Villas-Boas har uttrykt et ønske om å legge opp innen 10 år på grunn av presset og intensiteten som legges på treneres skuldre.

Mourinho har sagt han vil trene det portugisiske landslaget. Villas-Boas har ambisjoner om å delta i Rally Dakar.

Livsperspektiver blir ikke stort annerledes enn det. Om Villas-Boas og Mourinho virkelig har én ting til felles, så er det ønsket om å gjøre ting på deres egen måte.