SLET: Her tar Vibeke Skofterud 2.-plassen på 10-kilometeren i Davos i 2007. På dette tidspunktet var hun mentalt langt nede.
Foto: MIRO KUZMANOVIC / NTB scanpix– Jeg spiste for lite over tid, og jeg spiste for mye, jeg kastet opp og jeg trente på natten for å forbrenne. Alt endte med en personlighetsforstyrrelse, fordi jeg ikke klarte å se hvem jeg helt var. Fokuset mitt var ikke lengre på å prestere, men å prøve å bli fin nok til å kunne gå i skidress, skriver Skofterud i blogginnlegget «Når mat blir dop».
Skofterud har tidligere fortalt om spiseforstyrrelsene i starten av karrieren. Etter å ha slitt med utfordringene i flere år, klarte hun å få kontroll på problemet i 2008.
Onsdagens blogg gir imidlertid et dypere innblikk i hvor alvorlig situasjonen faktisk var.
Vekten kunne variere med ti kilo
– Mat ble dop, mat ble en erstatning for den selvomsorgen jeg ikke klarte å gi meg selv. Jeg så kanskje ikke helt min verdi som menneske, skriver hun.
35-åringen fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2001/02-sesongen, og det var da utfordringene startet, forteller Skofterud.
Da hun ikke klarte å innfri forventningene, begynte hun å slanke seg. Østfoldingen forteller at hun kunne variere vekten med ti kilo på en måned da hun konkurrerte på toppnivå.
– Når jeg er i sesong og skal konkurrere, er det ikke dette jeg har hatt lyst til å ha fokus på. Nå som jeg har begynte å blogge, har vi lagt en strategi på å belyse flere temaer. Jeg følte meg klar, sier Skofterud om hvorfor hun åpner seg om temaet nå.
– Det var nok verre enn jeg selv ville innrømme på den tiden, sier 35-åringen.
– Glemmer hvor mye jeg hater meg selv
Skofterud viser blant annet til et utdrag i sin egen dagbok etter å ha tatt 2.-plassen bak Virpi Kuituinen i Davos i 2007.
«Ja, i dag gikk det til helvete igjen. Så fantastisk nederlag, føler jeg revner innvendig. Kan ikke føle meg svakere enn det jeg gjør nå. Skulle ha trent, men velger heller å kjøre hue på hvor svakt menneske jeg er. Er i en kjip situasjon, men jeg har kommet hit selv, ingen tvil om det. Jeg har bare så jævlig vanskelig for å komme meg opp igjen. Vet det handler om vilje, jeg må bestemme meg. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg. Akkurat som om jeg glemmer.. Det er jo det jeg gjør hver gang jeg har sprekt. Glemmer hvor vondt det er og hvor mye jeg hater meg selv (...)».
Skofterud forklarer at temaet var veldig «hysjet ned» på den tiden. Nå er det imidlertid i vinden og dagens samfunn er med på å skape daglige debatter, skriver Skofterud.
– Det er mange som bærer på det uten å snakke om det. Det gjorde jeg, og det gjør jeg til dels ennå. Det er et vanlig problem i dag. Jeg håper bloggen kan bidra til at flere tør å snakke om det, sier skiløperen.
