– Det kan være utrolig vanskelig å oppdage hvis du ikke kan enormt mye om fotball, forteller sportskommentator i Dagbladet, Esten O. Sæther.
Etter flere kampfiksingsskandaler i europeisk fotball kan det se ut til at fenomenet også har nådd det norske divisjonssystemet.
Søndag ble førstedivisjonskampen mellom Ull/Kisa og HamKam utsatt etter at en navngitt Ull/Kisa spiller ble mistenkt for å ha satt penger på kampen.
Andredivisjonsoppgjøret mellom Østsiden og Follo den 24. juni, der Østsiden vant 4-3 etter å ha ligget under 3-0 til pause, er også under mistanke.
- Les også: NFF anmelder spillere
– Kamuflere hva de holder på med
Kampfiksing, altså å påvirke eller manipulere utfallet av en kamp, gjelder ikke nødvendigvis bare å forhåndsbestemme resultatet i kampen. For å fikse en kamp, må du nå spillerne som kan enkelt påvirke hvordan kampen utarter seg.
– Forsvarsspillere og keepere er veldig jo veldig viktige for resultatet, og de må kunne kamuflere hva de holder på med, sier Sæther.
– Men er det ikke veldig vanskelig å ”lage” et uhell?
– Noen spillere kan spille svært godt skuespill. Du må følge fotball veldig tett for å i det hele tatt se hva de gjør.
Sæther har selv prøvd å se etter tegn i opptak av en av de omtalte kampene, Stabæk-Sandefjord (3-1) i 2009.
Ifølge Dagens Næringsliv-artikkelen «Kampfikserne» står denne kampen på UEFAs lister over kamper som er under mistanke.
– Jeg visste at den kampen var under mistanke i en tysk rettsak, men jeg synes det var veldig vanskelig å se om det foregikk noe ureglementert, sier Esten O. Sæther.
– Kampene brukes som hvitvasking av penger som kommer fra andre steder i kriminelle organisasjoner. Hvis du bruker de svarte pengene på å spille på et resultat som allerede er forutbestemt, vil du jo få ut hvite penger på den andre side, forteller Sæter.
– Hvor er det kampfiksing typisk skjer?
– Kanskje vi må begynne å tenke at de skjer her i Norge også? Det har jo skjedd i resten av Europa, så hvorfor ikke her?
– Bestakk begge keeperne
Men det er ikke bare mål det går an å satse penger på.
– Det handler ikke bare om å slippe inn mål, du kan også sette penger på når for eksempel det blir frispark i kampen. Dermed må spillerne sørge for at nettopp det skjer, sier Gøran Skaalmo, journalist i Dagens Næringsliv og en av forfatterne bak ”Kampfikserne”.
– Alt handler om å rigge kampen slik at det er enklest mulig å vinne penger.
– Det ble spilt en kamp i Belgia hvor begge keepere var bestukket. Da handlet det om hvor mange mål som ble scoret i andre omgang, ikke bare hvem som vant, forteller Skaalmo.
- Vet ikke at de fikser
Andreas Selliaas har jobbet som spesialrådgiver i Idrettsforbundet og fulgt problematikken rundt kampfiksing i flere år.
Han tror norske spillere kan ha bedrevet kampfiksing uten å vite det selv. Han illustrerer følgende scenario:
– En 18-åring som spiller i en norsk tredjedivisjonsklubb har markert seg i en kamp, og en person kommer bort til ham etter kampen og forteller ham at han skal få 500 kroner om han lager tre frispark i neste kamp. - Lettjente penger, tenker 18-åringen, som tar imot pengene ettersom disse frisparkene ikke får noe å si for selve kamputfallet, og han føler ikke at han har gjort noe galt. Samtidig satses det en halv million kroner på at det nettopp blir så og så mange frispark på et bettingnettsted i Asia, sier Selliaas.
Asia-feber
Og nettopp Asia regnes som kampfiksingens fødested.
– Vi tror det startet i Asia, det er der vi så de første store tilfellene, forteller Sæther.
Asia har et svært frynsete fotballrykte, og det har vært flere store kampfiksing-skandaler i bl.a. i Kina og Sør-Korea de siste årene. Nylig ble flere spillere og ansatte i den kinesiske superligaen dømt til 10-årige fengselsstraffer for korrupsjon.
Den Sør-Koreanske K-ligaen opplevde en stor korrupsjonsskandale i 2011, da et nettverk mellom spillere, kriminelle og trenere ble rullet opp. Det har allerede kostet menneskeliv, da den Sørkoreanske spilleren Lee Kyung-hwan tok livet av seg etter å ha blitt utestengt på grunn av korrupsjon.
Opplevde italiensk kampfiksing
Kanskje den mest berømte skandalen de siste årene er Serie A og Serie B skandalen i Italia. I 2006 plukket det italienske politiet opp flere telefonsamtaler mellom managere og dommerorganisasjoner.
Store lag som Juventus, AC Milan, Fiorentina, Lazio og Reggina ble trukket inn i skandalen, og lagene ble anklaget for å ha håndplukket dommere som kunne påvirke resultatene
Fotballspilleren Bjarte Vatlestad spilte for klubben Rodengo Saiano i Italiensk D-serie i 2000. Der møtte han en korrupt fotballkultur som var langt unna hverdagen i Norge, forteller han til NRK.no.
– Jeg ble trukket til side og fortalt at vi ikke trengte flere poeng i dag, forteller Vatlestad.
Han fikk ikke spille da han nektet å jukse.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Jeg spilte et kvarter i hver av de to første kampene jeg spilte, og scoret i begge oppgjørene. Da fikk jeg ikke spille på en måned, så det var tydelig at de var bekymret for noe.
- Les resten av historien: – Alle visste om jukset, til og med de på tribunen