Armenere tenner lys - To prosent av befolkningen på Vegårshei er armenere. Sammen tente de lys til minne om alle de som ble drept i Armenia under 1. verdenskrig. - Foto: Odd Rømteland / NRK

To prosent av befolkningen på Vegårshei er armenere. Sammen tente de lys til minne om alle de som ble drept i Armenia under 1. verdenskrig.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Vil ta stilling til folkemord

Politikerne i Vegårshei avgjør i kveld om de skal anerkjenne massakren på armenerne for 100 år siden som et folkemord. Til nå har ikke Norge brukt denne betegnelsen.


Kjetil Torp - Ordfører Kjetil Torp vil gi den armenske delen av innbyggerne på Vegårshei støtte i spørsmålet om folkemord. - Foto: Odd Rømteland / NRK

Ordfører Kjetil Torp vil gi den armenske delen av innbyggerne på Vegårshei støtte i spørsmålet om folkemord.

Foto: Odd Rømteland / NRK
Kkath Artjan - Armenske Khath Artjan håper på bygdefolkets anerkjennelse og respekt - Foto: Stiansen, Yngve / Foto: Yngve Stianse/NRK

Armenske Khath Artjan håper på bygdefolkets anerkjennelse og respekt

Foto: Stiansen, Yngve / Yngve Stianse/NRK

De 40 armenerne som i dag er bosatt i den lille sørlandskommunen en viktig årsak til at saken løftes opp i kommunestyret, sier ordfører Kjetil Torp.

– Vi har fått en henvendelse fra våre armenske innbyggere og den tar vi på alvor.

Dette har vært noe som armenerne i bygda har snakket om i mange år, men ordføreren understreker at det ikke er snakk om et press fra den største minoritetsgruppa i Vegårshei.

Ønsker respekt for armenernes historie

Khath Artjan har bodd på Vegårshei i 12 år. Hun sier det er viktig for armenerne om kommunestyret stemmer for å anerkjenne folkemordet i 1915.

– Min bestemor fortalte mye om at hennes far og hennes mor, altså mine oldeforeldre, flyktet fra Armenia i 1915. Samme året som mine tippoldeforeldre ble drept.

– Jeg vil gjerne at Vegårshei kommune vil anerkjenne folkemordet. Da kan vi ha en støtte fra kommunen og kunne gå videre til regjering og storting, sier Artjan.

Hva vil en eventuell lokal anerkjennelse betyr for dere?

–- Det betyr veldig mye. Da kan vi få en anerkjennelse av folk her i bygda som viser at de respekterer vår historie, sier Artjan.

Opp mot to millioner ble drept

I perioden 1915 til 1917 ble et sted mellom 400.000 og 2 millioner armenere slaktet ned av militære tyrkiske styrker. Flere nasjoner har anerkjent dette som et stort folkemord, men norske myndigheter vil kun kalle dette for en historisk hendelse.

For om lag 100 år siden, i perioden 1915 – 1917, ble mellom 400.000 og 2 millioner armenere tatt livet av i en konflikt mellom Armenia og Tyrkia. Dvs det er uenighet mellom de to landene om hvor mange som ble massakrert.

Flere nasjoner har anerkjent dette som et stort folkemord, men norske myndigheter vil kun kalle dette for en historisk hendelse.

Utenriksdepartementet har ikke ønsket å la seg intervjue av NRK i denne saken, men sier i en e-post at FNs folkemordkonvensjon fra 1948 ble til så mange år etter hendelsen i Armenia at Norge ikke ønsker og bruker denne betegnelsen på det.

Video 99a50167-b959-402a-850d-c7d9d32ea366.jpg - Foto: Nyhetsspiller /

SE VIDEO: Søndag markerte innbyggere på Vegårshei at det er 100 år siden armenerne ble utsatt for massedrap i sitt eget hjemland.

– Et signal til Stortinget

Nå vil kommunestyret på Vegårshei holde en avstemning for å se om kommunen skal anerkjenne folkemordbetegnelsen, sier ordfører Kjetil Torp.

– At en liten kommune som Vegårshei gjør det betyr kanskje ikke all verdens. Men hvis mange kommuner står sammen om dette så er det klart et tydelig signal til norske myndigheter, sier Torp

– Tror du det blir ja eller nei i kommunestyret?

– Jeg håper virkelig det blir ja for dette er en sak som det burde være veldig enkelt å gi sin tilslutning til. Klart man kan «toe sine hender» og si at dette har ikke noe med Vegårshei kommunestyre å gjøre og at dette er en sak for Stortinget. Men vi kan gi et signal og så har vi tatt vår del av ansvaret, sier Torp

I 2006 gjorde kommunestyret i Kragerø samme vedtak som ordfører Kjetil Torp og resten av politikerne i Vegårshei kanskje vil gjøre i kveld

Video og TV-reportasjer

Politiet skal prioritere beslag av eiendeler som er skaffet til veie gjennon kriminalitet. Men politiet vegrer seg.
Flere leger slår alarm på grunn av det de kaller en fastlege-krise.
Stadig færre søker fastlegejobber, og kommuneleger frykter rekrutteringen skal gå fra vondt til verre.
Mydland Gard i Hægebostad er tildelt Vest-Agders bygdeutviklingspris. Tone Lien og Arne Mydland får prisen for å være pionerer innen hjorteoppdrett i fylket. Prisen er på 50 000 kroner.

Dokumentarer og reportasjer

Norsk dokumentar. 
I juni var det to år siden norgeshistoriens største skogbrann herjet i Froland i Aust-Agder. Den vesle bygda Mykland med 350 mennesker ble aller hardest rammet. Brannen la under seg enorme skogområder, truet bygdesamfunnet og tok levebrød og livsmot fra mange. Men nå vil folk ha fart på bygda igjen. Med småbarnsmora Mari i spissen legger de store planer for framtida.

Mykland - 2009

Bilder fra Dagsrevyen som viser løpsøvelse for blinde, løper etter lyden av en megafon. Bueskyttere på rekke og rad. Kulestøt for blinde, vinnes av Hans Bredesen med 8.17 m. Høyde uten tilløp for blinde og svaksynte, vinnes av Idar Hundstad med 1.43 m. Bilder fra fra bordtenniskonkurranse og Volleyball. Konkurransen vinnes av 1. laget til Oslo. Vektløfterkonkurransen vinnes av
Odd Johnsen med 117.5 kg.
Hus kan reises på en dag hvis grunnmuren er klar. Vegger,
gulv og taket er satt sammen av så lette elementer at heisekran er helt unødvendig. Huset er på 129 kvadrat-meter, og koster kr 44000.-. Bilder Dagsrevyen 1964