Arbeiderpartiet varslet fredag at partiet går imot at det settes en generell grense på 60.000 – 80.000 pasienter for at et sykehus skal beholde akuttkirurgi.
– Norge er ikke A4. Da kan heller ikke sykehusene organiseres etter en skrivebordsmodell utviklet i Oslo, som ikke tar hensyn til at Norge er et langstrakt og mangfoldig land med store geografiske forskjeller, sier helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen.
- Les også:
- Les også:
– Kan samarbeide mer
Arbeiderpartiet vil likevel ikke frede dagens sykehusstruktur. Micaelsen mener sykehus kan samarbeide om akuttberedskapen i større grad enn i dag.
– Det kan også være aktuelt å utvikle alternative modeller for vaktberedskapen. Dette samarbeidet må imidlertid finne sine former gjennom lokale utviklingsprosesser basert på klare politiske føringer, men ikke gjennom enkeltvedtak i Stortinget, sier han.
Helseministerens sykehusplan skal behandles i Stortinget i begynnelsen av mars.
Et av de mest omstridte forslagene er at akuttkirurgisk beredskap legges ned ved de fem sykehusene Narvik, Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord.
I forslaget presiseres det at det skal tas hensyn til andre forhold enn kun pasientgrunnlag.
Venstre, KrF og Senterpartiet har alle gjort det klart at de går mot nedleggelse av akuttkirurgi ved de fem sykehusene.
– Arbeiderpartiet mener Stortinget skal se bort fra scenarioene for utvikling av tilbudet til akutt syke pasienter, som helseministeren har tegnet opp. Hvorfor fem sykehus er satt på en slik liste, er fortsatt uavklart, sier Micaelsen.
Vil diskutere kriterier
Senterpartiet har markert seg som en av de kraftigste motstanderne av regjeringens sykehusplan. De mener Arbeiderpartiet ikke går langt nok.
– De vil ikke kreve at kirurger i vakt skal være en del av basiskompetansen og vaktberedskapen på sykehus. De mener at minimumskompetansen kun skal bestå av indremedisiner og anestesilege, sier Kjersti Toppe.
Kristelig Folkeparti frykter at Arbeiderpartiets forslag kan resultere i flere nedleggelser av akuttkirurgi fordi de «skyver ansvaret over til de regionale helseforetakene». KrF ønsker at Stortinget i stedet skal definere kriterier for hvilke funksjoner de mindre sykehusene må ha.
– Dette kan ikke bli tilfeldig politikk eller prisgitt helseforetaket, sier helsepolitisk talskvinne Olaug Bollestad.
Vil endre finansiering
Venstre er enig med de øvrige opposisjonspartiene om at pasientgrunnlag ikke er noen egnet grense.
– Vil vil fremme forslag om økt rammefinansiering av de små sykehusene, slik at de har mer trygghet for sin drift, sier Ketil Kjenseth.
Med en slik ordning vil sykehusene bli mindre avhengige av innsatsstyrt finansiering, og de kan selv vurdere om det er andre områder hvor de vil legge inn mer ressurser, som til geriatri, psykiatri eller annet, påpeker han.