Stor skepsis til barnevernet hos muslimer

Idag ble rapporten «Minoritetsfamiliers tanker om og erfaringer med familierådgivning innad i og utenfor familien» lansert på Sola strandhotell.

Et av hovedfunnene i undersøkelsen er at religions- og kulturforskjeller hindrer informasjonsflyten og tilliten til det offentlige støtteapparatet.

– Vår rapport har hatt fokus på familierådgivning i muslimske familier. Disse familiene har en tendens til å løse familiekonflikter innad.

Det sier Gunhild Odden, leder for Senter for interkulturell kommunikasjon ved Misjonshøgskolen. Odden er også prosjektleder for rapporten som i dag ble lagt fram.

Semira Hassen Mohammed var en av dem som ble intervjua i undersøkelsen. Hun er enig i at mange muslimske familier frykter å ta kontakt med det offentlige.

– Å gå direkte til det norske hjelpeapparatet virker nok veldig ukjent for de fleste flyktninger. De har ikke tillit til det offentlige. De er redde for at saken deres skal ende hos for eksempel barnevernet, sier hun.

Filma dokumentar om muslimske kvinner

I forbindelse med rapporten er det også blitt laga en dokumentarfilm, hvor fire muslimske kvinner bosatt i Stavanger diskuterer identitet, ekteskap, religion og familie. Dokumentarfilmen har tittelen «Mor, muslim og minoritet».

Rapporten og filmene er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger og Stiftelsen Kirkens Familievern.

Funnene i undersøkelsen peker mot at det er mangel på informasjon om profesjonelle tjenester generelt, og familievernet spesielt.

– Oppstår det familiesituasjoner der jeg kommer fra søker familiene råd fra familiens overhode. Det vil si en bestefar eller far, sier Mohammed.

– Det blir ikke så enkelt å få endra på dette, men det må bli enklere å skaffe seg den riktige informasjonen, sier hun.

– Det vil komme mange flyktninger framover som har store behov for faglig hjelp, sier Odden.

Foreslår lavterskeltilbud

Odden forstår at de muslimske familiene frykter å bli stemplet, men mener dette skyldes mangel på informasjon. Derfor ønsker hun at det skal bli enklere for familiene å ta kontakt for å få hjelp.

– Vi foreslår at en familieterapeut får et kontor på Johannes læringssenter, slik at det blir et lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som går på introduksjonsprogrammet der. Det skal være lett å banke på døra og spørre om råd, sier hun.

Semira Mohammed ønsker alle tiltak velkommen.

– Med tiden så vil kanskje minoritetsfamilier forstå hvilke instanser de skal bruke.