– Jeg savner noen ganger å slippe å reise i 40 minutter for å handle, men å bo i distriktet er likevel verdt det. Vi har en helt fantastisk natur og en sterkt, god tradisjon for heiabeite for sau.
Lise Vistnes er sauebonde i Hjelmeland. Dette er en av utkantkommunene som Statistisk sentralbyrå (SSB) mener vil få stadig færre innbyggere fram mot 2040.
Lise Vistnes har ikke lyst å forlate bygda, og tror ikke SSB sine prognoser vil bli tilfelle. – Med ny infrastruktur vil bygdene knyttes nærmere byen, og mange vil se at distriktet er et bra sted å bo.
Foto: Mari Rollag Evensen / NRKHun har ikke tro på at SSB prognosene vil slå til. Begrunnelsen er den økte satsingen på infrastruktur. To av landets største veiprosjekter er under oppseiling i Rogaland. De undersjøiske veitunnelene Ryfast og Rogfast er ferdig om få år, og binder flere bygdesamfunn enda nærmere byen.
– Folk vil få øynene opp for hvor nært byen vi er, når infrastrukturen blir bedre. Vi han tilby trygge og gode lokalsamfunn for mange, sier Vistnes.
– Men klart noen ganger savner jeg å gå innom et sted for å ta med meg sushi eller kaffe latte på vei hjem, legger hun til.
Hver tredje på bygda over 70 år
Tirsdag la Statistisk sentralbyrå fram den nyeste befolkningsframvisingen. Den viser at Norges folketall kommer til å passere 6 millioner innen 2040.
Veksten er derimot ujevnt fordelt mellom kommunene.
Stefan Leknes er forsker ved Statistisk sentralbyrå.
Foto: SSB– Veksten i folketallet kommer først og fremst i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner får nedgang i folketallet. Dette henger sammen med at vi forutsetter at de innenlandske flyttemønstrene de siste ti årene fortsetter, sier forsker Stefan Leknes.
Dermed framskriver vi en fortsatt sentralisering, særlig blant unge voksne.
– Vi framskriver en tydelig aldring i Norge. Aldringen blir klart sterkest i distriktene. Dette henger sammen med at unge mennesker flytter mot byen og får sine barn der, mens de eldre typisk blir igjen på bygda, sier Leknes.
Distriktskommunene utfordres av en høy andel eldre i dag, og denne andelen vil øke. I 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år.
Stavanger har vært preget av oljenedturen, og kan vente seg en begrenset befolkningsvekst i tida framover.
Foto: Inger Johanne Stenberg / NRKLiten vekst i oljebyen
Ifølge beregningene vil Oslo vokse med 140.000 innbyggere fram mot 2040. Om 20 år runder hovedstaden 800.000 innbyggere.
Stavanger, med resten av Vestlandet og Sør-Vestlandet, har vært rammet av både finanskrise og svekket oljepris i perioden fra 2008 til 2017. Det har ført til lavere innflytting og høyere utflytting, en tendens som kan vedvare.
Framskrivingene våre viser en begrenset befolkningsvekst for Stavanger framover. Her er ikke veksten beregna til mer enn 5000 flere innbyggere fram mot 2040.
– Dette skyldes først og fremst høy utflytting og lav innflytting de siste åra. Det er mulig at dette gir et for negativt bilde av regionenes utvikling på sikt, for eksempel hvis man etter hvert får et høyere nivå på oljeprisen, sier Leknes.
Bergen runder 300.000 om 15 år. Trondheim passerer 200.000 innen fem år. Dersom Kristiansand hadde fortsatt som egen kommune, ville folketallet ha passert 100.000 om rundt ti år. Men det er vedtatt at Kristiansand skal slås sammen med Søgne kommune og Songdalen kommune.
Tallene for forventet regional utvikling er basert på flyttemønstrene de siste ti årene.
Samtidig vil distriktskommunene naturlig nok oppleve nedgang i innbyggertallet – mens de eldre altså forventes å bli.
