Hopp til innhold

– Foreldre kan saksøke skoler

Forfatter og rektor, Jan Henrik Høines, frykter rettsaker dersom kommunene ikke får kontroll over uroen i skolen.

Flere utagerende elever

Mens fagmiljøene ikke ønsker å ta utagerende elever ut av vanlige klasser, mener Høines at det kanskje ikke er noen vei utenom.

Foto: Zbigniew Czaplicki / NRK

Jan Henrik Høines har gitt ut boken «Retten til å trives på skolen», som handler om den lovfestede retten til trivsel som alle elever har.

– I dagens skoler blir det lagt for mye vekt på å ivareta de utagerende elevene, istedenfor rettighetene til et godt skolemiljø for flertallet, sier Høines, som også er rektor ved Grindhaug skole i Karmøy.

Jan Henrik Høines

Jan Henrik Høines.

Foto: Privat

De siste årene har det vært en økning i antall utagerende elever, der vold og trusler preger skolehverdagen mer og mer.

– Foreldre vet ikke om rettighetene

Høines mener få foreldre er klar over den lovfestede retten til et godt skolemiljø.

– Dette er vernet som en individuell rettighet. Foreldre som ikke får den oppfylt, kan klage både til kommunenivå og til fylkesmannen. Den adgangen er svært lite kjent, og så og si aldri anvendt av foreldre og skoler, sier Høines.

Han tror dette vil endre seg om forholdene ved skolene ikke bedrer seg.

– Jeg tror skoler tar en stor risiko når rettigheten til et godt skolemiljø brytes. Det vil bli fremtidige saker der foreldre og elever kanskje til og med vil saksøke skoler og kommuner for manglende ro i klassen, tror Høines.

Vil ha alle elever i samme skole

Marit Ness

Marit Ness.

Foto: Tysvær Kommune

En løsning er å ta utagerende elever ut av den vanlige skolen til egne opplegg. Dette blir blant annet gjort i Haugesund , og Utdanningsforbundet i Karmøy ønsker å gjøre det .

Et nytt prosjekt kalt "Haugalandsløftet" har motsatt visjon: Alle elever skal gå på samme skole.

– Det er barn som trenger ekstra oppfølging, men jeg ønsker at det skal foregå på den skolen der de har tilhørighet. Der er det større mulighet for å tilbakeføre dem til noe som er normalt i større eller mindre grad, sier påtroppende leder, Marit Ness.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hagland skole

I dette nedslitte bygget i Haugesund får flere elever fra 4. til 7. klasse spesialundervisning.

Foto: Rosa Iren Villalobos / NRK

– Enkelte må få et annet tilbud

Høines mener at det nå har gått for langt, og at det ikke lenger er mulig å inkludere alle elever i den samme skolen.

– Vi skulle gjerne hatt et nærskoleprinsipp som sikret at alle elever klarte å nyttiggjøre seg på den nærmeste skolen. I dag er det ikke slik. Enkelte elever må tas ut av skolen deler av dagen, slik at de får et annet tilbud, sier han.

Haugalandsløftet velger uansett å holde fast ved sin visjon om å inkludere alle elever i den ordinære skolen.

– Vi må favne flere barn enn vi gjør i da, slik at vi slipper å ta barn ut av skolen. Det verste er om det kommer tilbud som ikke er gode nok til å prøve ut tilbakeføring til vanlig klasse, sier Ness.