– Jeg har både blitt sparket og slått

– Det har vært en utvikling de 40 årene jeg har vært i skolen, der flere elever er vanskeligere å sette på plass. De både sparker, slår, klorer eller spytter, sier den snart pensjonerte læreren.

Han legger til at også han har blitt utsatt for slik vold.

– Jeg har selv både blitt sparket og slått. Virkemiddelet vårt i skolen er å snakke disse elevene. Vi holder oss unna når noen utagerer, og prøver å finne andre å løse konflikten på, sier han.

• LES OGSÅ: Voldelige elever sender lærere på selvforsvarskurs
• LES OGSÅ: - Mer vold i skolen

Flere yngre elever er voldelige

Ifølge læreren har det den siste tiden vært en utvikling der også de yngre elevene i barneskolen er mer utagerende enn tidligere.

– Det nye og mest forbausende er at slik atferd nå ofte har startet allerede i første klasse. Det er flere elever som har problemer med å ta imot irettesettelser, og det blir mer alvorlig, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Han innrømmer at situasjonen også tærer på psyken til både lærere og andre elever.

– De fleste tilfellene er heldigvis ikke så alvorlige at det blir sykemeldinger, men det er klart det sliter mentalt. Det gir også vanskeligheter i forhold til de andre elevene, sier han.

Problem over hele landet

Senter for atferdsforskning har siden 2005 jobbet med prosjektet "De utfordrende barna". Ti kommuner er med i prosjektet, som skal hjelpe lærere og barnehageansatte med å oppdage problematferd tidlig.

– Tidlig hjelp er god hjelp. Vi må se og handle allerede i barnehagen, for å gi de elevene som har utagerende oppførsel den hjelpen de trenger. Da kan vi hindre at de blir voldelige senere i livet, sier utdannningsdirektør i Rogaland, Sølvi Ona Gjul.

• LES OGSÅ: - Gi elevene portforbud

Sandnes er en av kommunene som har deltatt i prosjektet. Likevel økte antall rapporterte tilfeller av vold og trusler mot lærere og elever med 150 prosent fra 2010 til 2011. Leder for Utdanningsforbundet i Sandnes, Hans Fredrik Hansen, tror flere lærere tør å si ifra.

– Det er ikke et større problem i Sandnes enn andre steder. Mine kolleger i Utdanningsforbundet andre steder i landet melder om at dette generelt er et økende problem, sier Hansen.

– Skolekutt forverrer situasjonen

Hansen mener det meste handler om ressurser for å klare å gripe fatt i problemet.

– År etter år må vi kjempe for å beholde de midlene vi har i skolen. I det siste har det vært flere mindre kutt, og det forverrer muligheten vår til å gjøre noe med det. Det må settes inn ressurser slik at vi kan dyktiggjøre lærerne som klasseledere. I tillegg må det være nok folk slik at hver enkelt elev blir sett, sier han.

Utdanningsforbundet i Karmøy foreslår å opprette en egen spesialskole for utagerende elever , slik at fagpersonale kan ta seg av dem. Det mener Sølvi Ona Gjul i Utdannnigsforbundet er en dårlig løsning.

– Spesialskoler ble lagt ned i 1992, og det blir i så fall å gå tilbake til en tid vi har forlatt. Nå mener vi at barn har det best i et inkluderende fellesskap, sier hun.