Måtte legge ned Hottentottklubb i barnehage

Det norsk-afrikanske miljøet er opprørt over at Sørholtet barnehage i 12 år har delt barn inn i en Hottentottklubb som ukentlig synger "Vesle Hoa var en hottentott". Ullensaker kommune har nå rådet barnehagen til å legge ned klubben.

sørholtet barnehage

Den omstridte Egner-visen 'Vesle Hoa var en hottentott' har ukentlig blitt sunget i Hottentottklubben i Sørholtet barnehage. Etter reaksjoner i det norsk-afrikanske miljøet, har barnehagen bestemt at klubben legges ned.

Foto: Fouad Acharki
Brev fra ansatte til foreldre Sørholtet Barnehage

Dette skrivet er nå fjernet fra nettsidene til Sørholtet barnehage. Det beviser hottentott-praksisen som har foregått i 12 år.

I 12 år har en gruppe barn i Sørholtet barnehage ukentlig startet dagen med navneopprop og allsang av Thorbjørn Egners omstridte vise fra 1954 "Vesle Hoa var en hottentott".

På nettsidene til barnehagen i Jessheim kunne man inntil nylig lese om barn som er delt inn i en gruppe som kalles "Hottentottklubben". I et brev til foreldrene hilser ansatte til barn og foreldre med en "hottentott"-hilsen. Praksisen har foregått siden barnehagen ble åpnet tidlig på 2000-tallet. Så langt har ingen i personalet eller foreldrene reagert på navnet på klubben, eller den ukentlige syngingen av sangen.

– Jeg kjenner ikke historien som forklarer hvordan sangen har kommet inn i barnehagen. Det er ikke meg bekjent at det har vært reaksjoner på dette hos ansatte eller foreldre i løpet av disse 12 årene, sier Kjetil Dypaune.

Han har vært styreleder i den foreldredrevne barnehagen i et halvt år, og har selv et barn som går i barnehagen.

– Har virkelig ikke sangen fått noen til å reagere tidligere?

– Jeg tenkte ikke noe spesielt over det da jeg kom til barnehagen med mitt barn. Det er klart at når saken nå er kommet på banen, og vi har fått lest oss opp litt, så ser vi selvfølgelig, at det kan virke uheldig og at noen kan føle seg støtt eller krenka. Dette har aldri vært vår intensjon, svarer Dypaune på vegne av barnehagen.

«Jeg tror ikke de kunne ha funnet en mer ladet sang enn det her»

Baba Buntu

Både ordet hottentott, ordet neger og barnevisen om vesle Hoa har vært gjennom en stor offentlig debatt tidligere. I 2006 bestemte Cappelen forlag og Egners familie, som er rettighetshavere til Egners verk, at sangen skulle fjernes fra det nye opplag av Egners visebok Kaptein Sorte Bill og 40 andre Egnerviser. Begrunnelsen var at teksten i dag kan misforstås som en eksotiserende og rasistisk skildring av afrikanere.

Klippet under er hentet fra NRK programmet Melodier i Norden fra 1967. Henki Kolstad framfører Egners "Vesle Hoa" og spiller hottentottkongen:

Henki kolstad fremfører Velsle Hoa av Torbjørn Egner i programmet Melodier i Norden fra 1967

Delte meninger

Renate Storvik

Renate Storvik.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Folk vi treffer på gaten har delte meninger om at barnehagen synger Vesle Hoa.

– Jeg tenker vel at på den ene siden er jo det en sang som det ligger noe kulturelt bak, som er en barnesang. På den annen side så ser jeg utfordringene med det i forhold til rasisme og den type språkbruk, sier Renate Storvik.

– Nei, vet du hva, jeg er så gammel, jeg er over seksti år, jeg synger den slik den er, men jeg godtar et fargerikt fellesskap. Jeg ser ikke noen motsetninger i dette, svarer Tore Grøv.

Tore Grøv

Tore Grøv.

Foto: Fouad Acharki / NRK

– Skammelig og flaut

– Jeg tror ikke de kunne ha funnet en mer ladet sang enn det her, sier Baba Buntu fortvilet.

Han rister oppgitt på hodet når han leser teksten "..og han hadde bukse på av strå, men den likte han veldig godt, for han var jo en ekte hottentott."

– Jeg mener at man ikke kan bruke ordet hottentott. Det er et ord som kun kommer fra en historie hvor man ønsker å skade og latterliggjøre.

Baba Buntu

– Dette er skammelig og verre enn flaut. Jeg forventer at en institusjon som jobber med utdanning og opplæring av barn, tar et strengt oppgjør med sånne ting. Det sier Baba Buntu om hottentott-praksisen i Sørholtet barnehage.

Foto: Fouad Acharki

Han forklarer videre at hottentotter er et rasistisk begrep brukt på Khoisan-folket i det sørlige Afrika. Khoisansamfunnet er en av de eldste populasjonene i verden og folk fra Khoisan-folket er jegere og sankere. Hottentott er et navn som nederlandske tilflytterne gav dem på 1600-­tallet. Ifølge National Geographic ble de fratatt beite­arealer, utryddet eller gjort til slaver av innvandrere, og i løpet av et par generasjoner forsvant de fra sine opprinnelige landområder i Kapp-området i Sør-Afrika.

– Det er et fantastisk folk, som folk vet lite om. Og som folk gjennom et sånt ordbruk tillates til å le av, og som tillater seg å se på som litt laverestående mennesker enn vanlige mennesker, utdyper han.

«Vårt råd til Sørholtet barnehage vil være at de skal unngå å bruke sanger som kan oppfattes negativt ikke bare for mennesker som har en annen hudfarge, men for alle mennesker.»

Gry Sjødin Neander, kommunaldirektør for skole og barnehage i Ullensaker kommune

Baba Buntu har vært med å starte opp Afrikan History Week som nylig ble holdt i Oslo. Der jobbet han som produsent for festivalen. Selv har han en norsk-karibisk bakgrunn, og han reiser også ofte på besøk til Sør-Afrika. Han ble nylig gjort oppmerksom på praksisen i Sørholtet barnehage. Han reagerte med å varsle Antirasistisk Senter og Organisasjonen mot offentlig diskriminering med en gang.

– Dette er skammelig og verre enn flaut. Jeg forventer at en institusjon som jobber med utdanning og opplæring av barn tar et strengt oppgjør med sånne ting. Det er en belastning for barn å skulle gå i en barnehage hvor dette legitimeres, og det er en skam for faget, fortsetter Buntu.

Han håper at myndighetene nå vil stoppe praksisen av sangen og ordbruken i barnehagen umiddelbart.

– Jeg vet at sangen har vært omdiskutert i Norge. Jeg har hørt at noen synes at den handler om den norske folkesjelen, og at den er relatert til norske eventyr. Jeg mener det er langt mer alvorlig, sier produsenten engasjert.

Han mener sangen beskrive en verden basert på en ubalanse, og at barna tar skade av den.

– Sangen skiller mellom vanlige mennesker, og andre «rare» som løper rundt i en jungel. Når barn vokser opp så er dette med på å bidra til å danne farlige verdier om hvordan mennesker er. Jeg håper myndigheter, skoleverk og alle som har en ansvarsstilling, virkelig slår hardt ned på dette.

– Norske barn kan føle seg overlegne

Sunil Loona

Psykolog Sunil Loona mener at identiteten til barna som har vært i hottentottklubben kan ha bli preget. – De etnisk norske barna kan ha utviklet en følelse av overlegenhet, og minoritetsbarna kan ha utviklet en mindreverdighetsfølelse, sier han.

Foto: Fouad Acharki

Baba Buntu får støtte av psykolog Sunil Loona som arbeider med pedagogiske og psykologiske forhold i skoler og barnehager for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring i høyskolen (NAFO).

– Jeg synes det er hårreisende at dette skjer i 2014, sier Loona.

Han mener at bruk av sanger som er nedlatende og kategoriserer folkegrupper ikke er greit, og at det kan ha gått utover identitetsfølelsene til både de etnisk norske barna, og minoritetsbarna som har vært en del av Hottentottklubben.

– Deres holdninger til annerledeshet får en annen betydning. De etnisk norske barna kan utvikle følelser av overlegenhet ovenfor afrikanere for eksempel. Minoritetsbarna kan derimot ha utviklet det motsatte en mindreverdighetsfølelse, forklarer psykologen.

– Vil be de droppe sangen

– Dette er ny informasjon for oss, men etter at dere i NRK tok kontakt med oss om saken kan jeg bekrefte at det føres en slik praksis i barnehagen, sier Gry Sjødin Neander som er kommunaldirektør for skole og barnehage i Ullensaker kommune.

Hun forklarer at selv om Sørholtet barnehage er en foreldredrevet barnehage er den forpliktet til å følge barnehageloven og rammeplanen for barnehager. I begge dokumentene står det klart og tydelig at barn skal bli møtt med respekt uansett hudfarge og etnisitet. Det står også at barna ikke skal bli utsatt for krenkelser.

Det er klart at når saken nå er kommet på banen, og vi har fått lest oss litt opp, så ser vi selvfølgelig, at det kan virke uheldig, og at noen kan føle seg støtt eller krenka.

Kjetil Dypaune, styreleder Sørholtet barnehage

– Hva tenker dere om at barn lærer ord som hottentott og neger?

– Jeg tenker at det er ord som ikke er nødvendigvis er akseptable i en barnehage, og at man har kommet lenger. I Ullensaker kommune er det plass for alle, og her har vi kommet lenger enn det. Derfor skal vi ta kontakt med barnehagen for å oppklare dette.

– Hva vil dere råde barnehagen å gjøre?

– Vårt råd til Sørholtet barnehage vil være at de skal unngå å bruke sanger som kan oppfattes negativt ikke bare for mennesker som har en annen hudfarge, men for alle mennesker. Det vil vi legge vekt på når vi snakker med barnehagen, sier Neander.

Ingen ansatte eller representanter i foreldreutvalget i Sørholtet barnehage ønsker å snakke med NRK, men barnehagens styreleder sier følgende.

– Vi har nå endret navnet på gruppen og vi tar bort sangen, for å vise at vi tar ansvar. Vi beklager på det aller sterkeste, det har aldri vært vår intensjon å få noen til å føle seg krenket og støtt, sier Kjetil Dypaune.