Hopp til innhold

Danmark beholder sine hottentotter

Danskene smiler av Norge som fjerner ord som hottentott og negerkonge fra barnelitteraturen.

H. C. Andersen
Foto: Scanpix / Scanpix Denmark

Lørdag stod artikkelen "Nei til hvitvasking" over tre sider i Københavneravisen Berlingske Tidende.

Danmark kan vise til flere kjente og kjære barnehistorier og barneviser om negerbarn.

Og som om det ikke er nok at danskene vil beholde ord som neger - i en ny oversettelse av tegneserien Tintin i Kongo snakker de innfødte gebrokkent dansk for å virke mer fremmedgjorte.

Skrevet i sin tid

Litteraturredaktør Jens Andersen i Berlingske Tidende sier det er bred enighet i Danmark om at barnebøkene skal være som de er.

- Når det handler om å gå tilbake til fortidens barne- og ungdomslitteratur så er det stor enighet om blant forskere, fagfolk og forleggere i Danmark om at det ikke bør endres på innholdet. Ord og uttrykk som er brukt i sin tid og i en annen historisk sammenheng, skal man ikke gå inn å endre på, sier Andersen.

Danmarks store sønn H. C. Andersen har skrevet negerhistorier og i Jørgen Clevins historier om Strutsen Rasmus er sorte negerbarn en viktig ingrediens. Litteraturredaktøren mener voksne heller skal diskutere og forklare for barna hvorfor disse historiene er skrevet, fremfor å sensurere eller fortrenge dem.

 

Formidlerens ansvar

- Det handler også om de som formidler barne- og ungdomslitteratur, det være seg lærere i skolen eller foreldrene i hjemmet som leser for leser opp for sine barn. De bør heller forklare omstendighetene til

"Rasmus får besøg" tegning af Jørgen Clevin.
Foto: Scanpix Danmark

hvorfor ord som "neger" er brukt  i bøker fra 1930 eller helt tilbake til H. C. Andersens tid, sier Andersen.

Jens Andersen tror det ville vært uaktuelt å forandre verk som foreksempel Mark Twains Huckleberry Finn og annen verdenslitteratur. Han sier det virker som om barnelitteraturen ikke blir sett på som like god kunst som litteratur for voksne.

- For meg virker det som dette skjer fordi det er barnelitteratur. Enkelte tenker at vi kan saktens gå inn å rette i et barnelitterært verk, for det er ikke så stor kunst som et voksenlitterært verk, sier Andersen.

- Respektløst !

- Jeg synes det er respektløs å gjøre om på enkeltord. Jeg er mer en tilhenger av at hvis man absolutt skal rette på ting, bør man skrive om hele verket gjennom en gjenfortelling, sier Andersen.

Litteraturredaktøren i Berlingske Tidende mener det ikke er grunn til å påstå at det er noe typisk norsk å forandre på barnelitteraturen.

- Mange dansker ville nok også foretrukket å skåne barna for en del rasistiske ord, men fagfolkene har altså bestemt seg for at det er respektløst overfor forfatteren, sier Andersen.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)