Lørdag stod artikkelen "Nei til hvitvasking" over tre sider i Københavneravisen Berlingske Tidende.
Danmark kan vise til flere kjente og kjære barnehistorier og barneviser om negerbarn.
Og som om det ikke er nok at danskene vil beholde ord som neger - i en ny oversettelse av tegneserien Tintin i Kongo snakker de innfødte gebrokkent dansk for å virke mer fremmedgjorte.
Skrevet i sin tid
Litteraturredaktør Jens Andersen i Berlingske Tidende sier det er bred enighet i Danmark om at barnebøkene skal være som de er.
- Når det handler om å gå tilbake til fortidens barne- og ungdomslitteratur så er det stor enighet om blant forskere, fagfolk og forleggere i Danmark om at det ikke bør endres på innholdet. Ord og uttrykk som er brukt i sin tid og i en annen historisk sammenheng, skal man ikke gå inn å endre på, sier Andersen.
Danmarks store sønn H. C. Andersen har skrevet negerhistorier og i Jørgen Clevins historier om Strutsen Rasmus er sorte negerbarn en viktig ingrediens. Litteraturredaktøren mener voksne heller skal diskutere og forklare for barna hvorfor disse historiene er skrevet, fremfor å sensurere eller fortrenge dem.
Formidlerens ansvar
- Det handler også om de som formidler barne- og ungdomslitteratur, det være seg lærere i skolen eller foreldrene i hjemmet som leser for leser opp for sine barn. De bør heller forklare omstendighetene til
hvorfor ord som "neger" er brukt i bøker fra 1930 eller helt tilbake til H. C. Andersens tid, sier Andersen.
Jens Andersen tror det ville vært uaktuelt å forandre verk som foreksempel Mark Twains Huckleberry Finn og annen verdenslitteratur. Han sier det virker som om barnelitteraturen ikke blir sett på som like god kunst som litteratur for voksne.
- For meg virker det som dette skjer fordi det er barnelitteratur. Enkelte tenker at vi kan saktens gå inn å rette i et barnelitterært verk, for det er ikke så stor kunst som et voksenlitterært verk, sier Andersen.
- Respektløst !
- Jeg synes det er respektløs å gjøre om på enkeltord. Jeg er mer en tilhenger av at hvis man absolutt skal rette på ting, bør man skrive om hele verket gjennom en gjenfortelling, sier Andersen.
Litteraturredaktøren i Berlingske Tidende mener det ikke er grunn til å påstå at det er noe typisk norsk å forandre på barnelitteraturen.
- Mange dansker ville nok også foretrukket å skåne barna for en del rasistiske ord, men fagfolkene har altså bestemt seg for at det er respektløst overfor forfatteren, sier Andersen.