Hopp til innhold

Slik lever de bærekraftig midt i Oslo

Ekteparet Mons Lie (76) og Ane Hoel (69) får ferske egg hver morgen, dyrker sine egne grønnsaker og nå vil de lage sin egen strøm.

Mons Lie (76) og Ane Hoel (69)

Mons Lie og Ane Hoel har et nært forhold til dyrene sine. Når de drar på hytta er både hønene, hunden og katten med i baksetet.

Foto: Kaja Ringnes Efskind / NRK

– Når man har dyr og en hage som skal stelles kan man ikke reise jorden rundt hele tiden. Vi har valgt dette livet, sier Ane Hoel.

Hun er ute i hagen sin midt i et boligfelt vest i Oslo. Rundt henne går flere høner og gresser. Hver morgen får Ane og mannen hennes Mons Lie ferske egg til frokost.

– Vi liker veldig godt å være bundet til dette livet. Det er et samliv med disse dyrene, sier hun.

  • Hør ekteparet fortelle om sin livsstil i Norgesglasset:

Ekteparet har alltid vært miljøbevisste og prøver å forbruke minst mulig energi. I hagen har de et drivhus hvor de dyrker tomater, en hønsegård og en kjøkkenhage.

– Vi har også epletrær, plommer, rips og bringebær. I sommerhalvåret er vi selvforsynt med grønnsaker. Jeg lager ganske mye vin, så vi er selvforsynte med det også, humrer Lie.

Lønner seg

Høner

Hønene spankulerer fritt rundt i hagen til Ane og Mons midt i Oslo. De gresser og gjødsler hagen, og hver morgen leverer de ferske egg til sine husverter.

Foto: Kaja Ringnes Efskind / NRK

Det pensjonerte ekteparet synes det er enkelt å leve på denne måten, og de har også funnet ut at det lønner seg.

– I fjor regnet vi ut at vi produserte varer for 20 000 kr. Det vil si at hvis vi skulle kjøpt tilsvarende, ville det ha kommet oss på kr. 20 000 kroner, sier Hoel.

Den eneste forutsetningen for å starte et mer bærekraftig liv er at man har et lite jordstykke, ifølge henne.

– Må synes det er gøy

– Hvis det er så enkelt og billig å leve på denne måten, hvorfor er det ikke flere som gjør det?

– Man må ha en interesse for det, og være villig til å bruke litt tid på det. Det å dyrke jord og ha dyr det tar litt tid, sier Hoel.

Selv synes hun det er kvalitetstid å holde på i jorda, putte ned frø og se dem vokse opp.

– Jeg tror ikke man kan drive med den slags matproduksjon hvis man opplever det som en belastning, sier Lie.

Kaster en tredjedel av maten vår

Fjoråret var det sjette varmeste året på kloden i moderne tid. Det bekrefter at klimaet på jorden er i ferd med å bli varmere, ifølge forskere.

Vi nordmenn er ikke helt uskyldige. I gjennomsnitt kaster hver av oss 51 kilo mat i året. Det vil si at en tredjedel av all maten vi kjøper blir kastet.

Vi forbruker mye mer enn det vi egentlig trenger, av både mat og strøm. Dette er en enorm økonomisk og klimamessig utfordring, ifølge forskere.

Kjøper en halv elg i året

For Hoel og Lie er et bærekraftig forbruk veldig viktig. De er også svært bevisste på hva de spiser.

– Vi kjøper en halv elg i året, og det meste av det kjøttet vi spiser er elg. Hvis vi kjøper noe annet er det stort sett norsk lam. Vi er opptatt av at kjøttet vi spiser er fra fritt beitende dyr, sier Lie.

Ekteparet bruker ikke bare veldig lite energi. De vil også prøve å forsyne seg selv og deg og meg med strøm.

– Vi skal forsøke solceller for ytterligere å produsere vår egen elektrisitet. Hvis man produserer mer enn man bruker, så kan man sende det inn og få betalt for det.

Klarer ikke å parkere bilen

Men det miljøbevisste ekteparet har en «guilty pleasure».

– Ja, vi har bil. Det må vi ha for å komme oss på hytta med alle hønene og hunden og katten vår. De er med oss overalt!

Hoel vil ikke bli sett på som noen miljøfanatiker.

– Vi er ikke noen idealister som ikke tar i bruk ting som kan gjøre livet bedre for oss. For det gjør vi, absolutt.