Hopp til innhold

– Plutselig går han til angrep uten forvarsel

Daglig opplever ambulansepersonell vold. Torill Bjelde ante fred og ingen fare da hun ble angrepet.

Torill Bjelde

Torill Bjelde fikk lugget vekk hår, blåmerker på skulder og overarm og hadde mareritt om at hun ble drept etter et oppdrag for ambulansetjenesten. Her er hun i hyggeligere omstendigheter, på ambulanseoppdrag på Justin Bieber-konserten sammen med brannvesenet. Hun sier at brannvesenet ga de ansatte brus og sjokolade for å holde oppe blodsukkernivået på en lang og hektisk konsertvakt.

Foto: Ambulansetjenesten

Oslo universitetssykehus har laget rapporten «Sikkerhet og risiko i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus» der det kommer frem at mange av de ansatte blir utsatt for vold.

– Han tar tak rundt halsen min

– Det var for et par år siden, en tirsdag kveld i juli, et standard oppdrag. Vi har fått pasienten på båre og skal til legevakten. Plutselig går han til angrep, uten noe foranledning eller provokasjon. Han tar tak rundt halsen min og slår gjentatte ganger på hodet og overkropp, sier Torill Bjelde.

Torill Bjelde sto ved siden av pasienten, bak i ambulansen, da angrepet kom helt overraskende. Makkeren hennes sto utenfor bilen. Hun hadde ikke lukket ambulansedøra helt, og mens pasienten fortsatt holdt henne fast og slo, fikk hun skjøvet døra opp litt mer. Dermed hørte makkeren hørte at hun trengte hjelp, og heldigvis var politiet like i nærheten.

– De kom stormende til og fikk frigjort meg.

Mandag ble en NAV-ansatt kritisk skadet etter at en mann stakk henne med kniv gjentatte ganger. Kvinnen ligger fortsatt kritisk skadet på Ullevål sykehus etter knivstikkingen.

Ambulansepersonell møter, i likhet med NAV-ansatte, mennesker i vanskelige situasjoner.

I forbindelse med rus og psykiatri

Det jobber 415 mennesker i ambulansetjenesten til Oslo Universitetssykehus, og det kom inn 279 svar på undersøkelsen.

70 prosent av ambulansepersonellet som besvarte spørreskjemaet på sentrum stasjon i Oslo var utsatt for fysisk vold på jobb. De fleste av dem rapporterer at pasienter var voldelige i forbindelse med psykiatri- eller rusrelaterte oppdrag.

– Våknet av at jeg ble banket og drept

Torill Bjelde fikk lugget vekk hår. Hun hadde blåmerker på skulder og overarm. I ettertid slet hun med hodeverk og synsforstyrrelser.


– Og så var jeg jo fryktelig redd. Jeg var plaget av mareritt en måneds tid etterpå. Jeg våknet av jeg ble banket og drept.

Allerede samme kveld som Torill Bjelde ble angrepet sa politiet at de kom til å anmelde saken. I tillegg anmeldte Ullevål sykehus den. Hun fikk tilbud om sykemelding, men gikk på jobb etter noen fridager.

– Jeg hadde ikke lyst til å være hjemme alene. Jeg ville komme tilbake til kollegene.


Hun forteller at hun ble fulgt opp tett fra dag til dag av seksjonslederen sin og at hun i tillegg hadde tre samtaler med en spesialkurset medarbeider gjennom krisehåndteringssystemet EFOK. Under rettsaken ble Torill Bjelde rådet til å ikke være tilstede mens pasienten som skadet henne forklarte seg.

– Han måtte sitte inne. Han fikk ubetinget fengsel. Det var egentlig en veldig fin avslutning, at han fikk dommen sin.

Får ikke opplæring i å avverge vold

Vold er ifølge rapporten «Sikkerhet og risiko i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus» et hyppig samtaleemne blant de ansatte. 85 prosent ønsker seg mer kompetanse i konflikthåndtering.

Torill Bjelde sier at de ansatte ikke får kurs i konflikthåndtering og selvforsvar på jobben, men at det er mye snakk om det.

– Det er en pågående diskusjon på vaktrommet og forhåpentligvis oppover i systemet. Det gjelder både mulighetene for selvforsvars- og konflikthåndteringskurs, og tilgang til verneutstyr, blant annet stikksikker vest. For hverdagen vår på jobb innebærer en stadig økende mengde rus- og psykiatrioppdrag, ofte en kombinasjon av de to.

– Hvert spytt må rapporteres

Sverre Aae er seksjonsleder i Oslo universitetssykehus og har vært med på å skrive rapporten. Til Ambulanseforum 3/2013 sier han at arbeidet med å gi HMS-opplæring for verneansatte starter i kjølvannet av rapporten.

– Meldingskulturen må bli bedre. Vi ber innstendig om at det skrives hver gang man har blitt dytta på og spytta på, sier Sverre Aae.

Aae mener ambulansetjenesten har store forbedringsområder på opplæringssiden.

– På høgskolen burde det være en modul i ambulansetaktikk med sikkerhet som fokus. Hvordan man går inn, står inne i en leilighet, kroppsspråk, verbal fremtreden, deeskalering. På Politihøgskolen har de mange forelesninger om dette og polititjenestemenn- og kvinner er flinke på å takle de vanskelige situasjonene.

Torill Bjelde håper det kommer noe konkret ut av innholdet i undersøkelsen. Hun sier at det ikke er på de skarpe oppdragene med skyting og liknende at det er farligst, da er politiet til stede.

– Det er på de tilsynelatende vanlige oppdragene der vi går inn i leiligheter, og ikke vet hva som venter oss, at vi kan føle oss utrygge. Ofte er meldingene diffuse, og vi møter noe helt annet enn forventet. Men vi vokser på erfaringene og tar med oss gode tips og råd fra kolleger. Og så håper en og tror at det går bra.

– Unison tilbakemelding


Leder for ambulansetjenesten i Oslo og Akershus, Ola Borstad, sier at undersøkelsen er en temperaturmåler som viser hva de ansatte opplever.

– Vi har fått en unison tilbakemelding på at de først og fremst ønsker mer kompetanse. Alle fast ansatte i ambulansetjenesten vår er nesten årlig på en ukes etterutdanning. I løpet av årets kurs har vi et to dagers vergekurs, der man lærer å se etter tegn og symptomer, hvordan man stiller seg i et rom, hva man passer på og liknende.

Vergekurset er et kurs som gjennomføres for ansatte på psykiatriske institusjoner, legevakter og andre institusjoner som har behov for å øke kompetansen til personalet sitt.

– Det er også viktig å få frem at pasientene er mennesker vi skal hjelpe. De er syke og vet ikke alltid hva de gjør. Vi må ha fokuset på at vi skal hjelpe.