De privilegerte få bader i luksus – tusener bor i flyktningleire

Mens noen få styrer hele økonomien i landet, lever Jean Gesner Saint Louis i ekstrem fattigdom. Han er, i likhet med 70 prosent av befolkningen, uten arbeid. Han lever, i likhet med 600.000 andre, i flyktningleir.

Det er nå snart to år siden landet ble lammet av et totalødeleggende jordskjelv.

Mens Jean Gesner mistet alt han eide i skjelvet, skor en liten elite seg godt på internasjonale hjelpeorganisasjoner og bistandsmidler i det lutfattige og korrupte landet.

• Les: Røde Kors: – Steng bistandskrana – få på plass en Haiti-plan

– Mistet noen vinglass

Høyt over hovedstaden Port-au-Prince, i åssiden der de rike og berømte i Haiti bor, ligger den franske restauranten Place Boyer i forstaden Pétionville. Her, i det kolonistiske miljøet, koster en andefilet 23 amerikanske dollar, eller nok til å brødfø en av de fattige familiene for en hel uke.

Her oppe, høyt over resten av befolkningen, strømmer rike haitianere, bistandsarbeidere og diplomater til kasinoene, helseklubbene og diskotekene hver helg.

Restaurantene i området opplever faktisk en aldri så liten boom.

– Her har vi bare mistet et par vinglass, og for meg har ikke livet forandret seg noe særlig etter jordskjelvet, sier tredjegenerasjonsrestauranteier Michel Mahfound ved restauranten Magdoos, til avisen The National.

– Fortsatt bor folk i telt utenfor restauranten min, og folk får ikke parkert, men vi klarer oss fint, sier Mahfound.

600.000 i leire

Nedenfor fjellsiden og langt fra et restaurantmåltid går det langt fra fint. Der bor Jean Gesner.

Da jordskjelvet rammet Haiti forsvant livsgrunnlaget hans. Alt lå i ruiner og Jean var en av de første til å flytte ut til de øde gresslettene en times kjøring utenfor hovedstaden.

Her ble de lovet hus, jord og arbeid av myndighetene. Nå må de trygle for at vannet skal komme tilbake i kranene.

– Jeg ber deg om at du får systemet til å jobbe raskere, og at vi i det minste kan få 15 nye brønner, for uten vann klarer vi ikke å overleve, bønnfaller Jean NRK, mens han ser ut over leiren der 40.000 mennesker har slått seg ned.

Han viser NRK rundt i leiren, som heter Jerusalem. Den ligger like ved den FN-opprettede leiren Corai, der folk har små jordflekker og hytter.

Leirene har egne skoler og små markeder der det selges alt fra såpe og klær til kjøtt, fisk og grønnsaker.

Solen steker og i over 40 varmegrader holder de fleste seg innendørs. Det er kun noen få barn som er ute og leker, for nå på dagtid er det stille. Verre er det på kvelden.

– Det blir verre og verre, vi forsøker å rydde opp selv, men vi får ikke noe hjelp fra FN eller noen andre. Så hver natt blir noen overfalt eller voldtatt, forteller Jean.

Arbeidsledighet

Etter at ble Haiti rammet av jordskjelvet har gjenoppbyggelsesarbeidet i ett av verdens fattigste og mest korrupte land gått sakte. Veiene er fortsatt ikke reparert og arbeidsledigheten er på formidable 70 prosent.

• Les: – Ikke gi oss penger, gi oss en jobb

Overalt hvor man beveger seg snirkler trafikken seg gjennom de små og humpete gatene, og langs veien sitter folk som forsøker å selge ting. Det er den eneste måten å skaffe seg noen sårt tiltrengte penger på.

På et hotell inne i Port-au-Prince møter NRK journalisten Clarens Renois. Han har fulgt haitiansk politikk i en årrekke, og mener landet nå prøver seg frem og forsøker å få på plass et demokrati.

– Vi er i en periode der vi tester ut demokrati og ting vil ta tid, men ser ingen prosjekter fra myndighetene, de må prioritere hardere og satse på noen prosjekter. Så på kortsikt ser jeg ingen planer. Vi må bygge opp skolene, veiene og få folk tilbake i arbeid, sier Renois.

Savner en middelklasse

Den nyvalgte statsministeren Garry Conille mener han og regjeringen har en plan for hvordan Haiti skal komme seg ut av sumpen. Og i januar vil den bli offentliggjort.

– Vi må for det første umiddelbart styrke økonomien og få folk til å stole på prosessen med å gjenoppbygge Haiti. Det innbefatter de 600.000 som fortsatt bor i flyktningleirer. Vi må starte gjenoppbygging av infrastrukturen, få i gang landbruket og få barna tilbake på skolebenken, forteller Conille til NRK.

Rent økonomisk er landet helt avhengig av støtte utenfra. Den tidligere så rike franske kolonien har så å si ingen produksjonsinntekter.

60 prosent av statsbudsjettet på Haiti og 90 prosent av alle offentlige investeringer ble i fjor finansiert gjennom bistand.

Disse utenlandske investeringer, som blant annet Norge bidrar med, er uten tvil en viktig inntektskilde for landet som på lang sikt kan bidra til økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom, men det forutsetter at man også har en kortsiktig plan som får landet raskt på fote igjen. To år etter famler fortsatt Haiti litt i blinde.

– Vi vet at det er en liten gruppe som kontrollerer mesteparten av rikdommen her i landet, og det er noe som må forandres hvis vi skal skape fremgang, sier Conille.

Derfor snakker regjeringen nå med «alle», og argumenterer for at det er bedre å ha en litt mindre bit av en stor pai, enn et stort stykke av en liten pai. Slik håper regjeringen å skape en vinn-vinn-situasjon.

– Vi ønsker å skape en sterk middelklasse, fordi vi vet at dette er en av nøklene til å lykkes økonomisk. Vi ønsker å skape like muligheter for alle, for vi vet at haitianere er dyktige forretningsfolk som vil lykkes.

Må slutte å krangle

Hjelpearbeidet kom raskt på plass etter jordskjelvet, men nå som nødhjelpsituasjonen er over og de langsiktige planene må legges, er Renois klar på hvordan hans landsmenn må samarbeide.

– Vi har vært i denne situasjonen lenge og myndighetene har ikke hatt noen planer på mange år, for de politiske krisene kommer så ofte i Haiti at det er vanskelig å bygge opp et land. Man må alltid starte på nytt, sier Renois, før han fortsetter:

– Haiti har en stolt historie, og haitianerne snakker ofte om hvordan de slo Napoleon, men nå er tiden innen for å slutte å krangle og begynne å gjenoppbygge landet.

Og en som bygger er Jean. Han har nemlig tenkt til å slå rot i den midlertidige flyktningleiren utenfor byen.

– Dette er mitt hjem nå, det er her jeg og min familie skal bo, sier Jean, som er i full gang med å bygge seg et hus som han og hans familie på fem skal bo i. Men fortsatt drypper vannet bare så vidt ut av kranen, og jobber er det få av i det hardt prøvede landet.