Rødt kort mot rødlys i New Delhi

Det er strenge regler for hvem som kan kjøre med rødlys i India, likevel «alle» har det. Nå skal politiet gå til kamp mot synderne.

Landet har i overkant av 1,2 milliarder innbyggere. Noen få av dem er så betydningsfulle at de har rett til å kjøre med rødlys på bilene sine. Enkelte andre - som mener de er minst like viktige - har ikke dette privilegiet; men bruker rødlys likevel.

Det har lenge vært forbudt, men nå har politiet bestemt seg for å vekke denne sovende bestemmelsen og sette loven ut i live.

En omfattende annonsekampanje har forklart hva det dreier seg om og informert om hvem som - i embeds medfør - har rett til å gjøre oppmerksom på at «her kommer jeg».

I tillegg står det i annonsen, i gul skrift på rød bunn: «Strict action will be taken against violators». De som fremdeles kjører ulovlig rundt med rødlys skal vite at nå vil de vil straffet dersom de ikke demonterer den røde hatten.

Trafikkfordeler? Tja........

Det røde lyset - fast, blinkende eller roterende - skal kun brukes i tjeneste av folk høyt på strå. Menige medlemmer av nasjonalforsamlingen har ikke dette privilegiet.

Skjønt, i trafikken spiller det ikke så stor rolle. Med indernes trafikkultur er det lite å hente for folk med rett til å ta seg fortere frem, enten utrykningskjøretøyene er underveis med fanger eller fintfolk, pasienter eller politikere.

For blir det først kø, og det blir det i New Delhi, så står den fast uansett, uten plass eller mellomrom til å sno seg frem eller skape luker.

Men når det ikke er kø har trafikkpolitiet og andre sjåfører en tendens til å innvilge forkjørsrett til biler med rødt lys på taket. Det går ikke nødvendigvis så mye fortere, men de bukkes på en måte frem.

Dét gir en så god følelse for maktmennesket i baksetet - for ingen kjører selv - må vite at det er verdt både de 60 kronene det opprinnelig kostet. Og - sannsynligvis - den boten som nå må betales.

VIP-kultur

Det er prestisjen som er drivkraften. Indere generelt, kanskje fordi de gjennom tusenvis av år har tilpasset seg et kastesystem, er svært opptatt av rang. Titler og posisjoner betyr mye.

En statssekretær er for eksempel et levende bevis på at han eller hun er nummer to. Greit nok, men en statsråd er dobbelt så bra.

På samme måte. En hvit indiskprodusert Ambassadør-bil med «Government of India»-skilter indikerer at dette er en person høyt oppe i systemet, men med rødlys på bilen snakker vi om at det må være en i en topposisjon bak gardinene. (Ja, de har gardiner i bilen.)

Dette behovet for å være VIP (Very Important Person), eller VVIP (Very Very Important Person) som indiske aviser skriver for å skille klinten fra hveten, gjør at enkelte ifører seg lånte fjær eller seiler under falsk flagg.

Altså bruker rød lampe på biltaket for å sole seg i den innbilte glansen fra medtrafikkantene.

Problem

Mannen i bilutstyrsforretningen selger gjerne en vare som det ikke er lov å bruke. Men han vil ikke la seg avbilde.

- Problem, gjentar han.

Sikkerhetsberedskapen i New Delhi er høy. Ti meter unna butikken sitter det bevæpnet politi i en bunker. Rødlysselgeren frykter at lovens lange arm skal være lengre enn ti meter.

Skjønt, politiet er nødt til å vite at det selges ulovlige produkter rett rundt hjørnet.

Det er ikke usannsynlig at mennene i uniform har mottatt en liten motytelse for å se den andre veien. En udokumentert påstand, men en svært vanlig måte å løse problemer på i India.

Slå av!

Jeg stanser en mann utenfor regjeringskvartalet South Block. Der er det mange hvite biler med den omtalte takbelysningen i rødt.

Han vet ikke hvor mye juks det er, sier han, men det nok kan være at enkelte lar familien for eksempel kjøre ureglementert med rødlysbil i ny og ne.

Men så avbryter han plutselig seg selv og ber meg slå av båndopptageren. Hvilket jeg gjør, raskt. Han har åpenbart sine egne interesser å ivareta.

De fleste rødlys i New Delhi er falske. Det er helt usannsynlig at jeg skal se halve regjeringen og en samlet høyesterett på hver liten kjøretur. Men de færreste vil snakke om det. Og ingen under fullt navn. I hvert fall ikke med en utlending, når det er 40 varmegrader - i skyggen - og væpnede vakter følger med på hva som skjer.

Det fører ingenting godt med seg å være åpen med sterke synspunkter på dette, og hvem vet: I South Block må det være mange som ikke har rent mel i posen, eller altså: Som har rødt lys på biltaket! Ingen grunn til å møte seg selv i døren.

Motesak

Min faste sjåfør, Miraj, er ute og kjører blant de mange rødlysjukserne hver dag.

- Det er blitt en motesak, sier han.

- Spesielt blant de unge.

Det ligger i sakens natur at de bilene som har lovlig rødlys på taket ikke skal stoppes. Det er personer som både har behov for - og rett til - å komme fort frem. Men deres sjåfører er ikke fartsbøller.

Miraj sier mange driver råkjøring, bytter fil i stor hastighet og kjører sikk-sakk - beskyttet av den ulovlige lampen på taket.

Én ting er at det er trafikkfarlig og undergraver respekten for disse varsellampene. En annen sak er at da kashmirske terrorister angrep nasjonalforsamlingen i New Delhi i 2001, da brukte de biler med rødlys.

De kom seg forbi sperringene og helt frem til bygningen der de begynte å skyte. 12 mennesker, inkludert terroristene, ble drept.

Så juks med rødlys har også en annen side. Når enkeltes forfengelighet blir en generell trussel mot den nasjonale sikkerhet, da er det ikke så rart at myndighetene vil misbruket til livs.

Det forunderlige er at det har fått holde på så lenge.