Forsvarsminister og krigsveteran leder Egypt

Feltmarskalk Tantawi leder forsvarsrådet som skal styre landet etter at Hosni Mubarak gikk av fredag, og frem til det blir avholdt frie og demokratiske valg i landet.

Mannen som nå tar over etter 82 år gamle Mubarak er alt annet enn et nytt fjes ved makten i Egypt.

Tantawi er en veteran fra Egypts kriger mot Israel og fra det politiske spillet de siste tiårene, som samtidig nyter stor respekt i USA, skriver nyhetsbyrået AFP fredag.

Samtidig har han lenge vært en nær alliert av den hatede autokraten han erstatter.

Hilste på jublende demonstranter

Mens Tahrir-plassen i eksploderte i jubelscener fredag, passet militærrådet i Egypt på å fylle både den avgåtte presidenten og demonstrantene.

– Det øverste militære råd undersøker hvordan vi kan oppfylle folkets håp, het det i en kunngjøring.

Rådet vil komme med en kunngjøring som skisserer de tiltakene, prosedyrene og direktivene som vil bli satt i verk, heter det videre i kunngjøringen.

I tillegg hilste Tantawi på ekstatiske demonstranter utenfor presidentpalasset i Kairo fredag kveld.

Men det er fortsatt uklart hva hæren vil gjøre før det planlagte valget i september.

TV-stasjonen Al Arabiya meldte tidligere fredag at den egyptiske hæren vil oppløse nasjonalforsamlingen og kaste regjeringen. Meldingen er ubekreftet.

Ikke endringenes mann

Egypts leder er ikke en type som er komfortabel med endringer, slår AFP fast.

Alle som håper på at han vil føre med seg en ny æra for det egyptiske demokratiet, bør lese hva den amerikanske ambassaden i Egypt skrev om ham i mars 2008, i diplomatisk korrespondanse offentliggjort av varslernettstedet Wikileaks:

– Han og Mubarak bryr seg om regimets stabilitet og å opprettholde status quo mens de sitter. De har simpelthen ikke energien, intensjonene eller et verdenssyn til å gjøre noe annet, advarte diplomatmeldingen.

Ifølge den samme meldingen var Tantawi «sjarmerende og høflig», men også «gammel og motsatte seg endring» - ikke akkurat reformistkarakteristikker.

(Saken fortsetter under bildet)

Likheter

Det er flere likheter enn ulikheter mellom Tantawi og Mubarak.

Tantawi gikk inn i militæret i 1956 og kjempet i krigene mot Israel i 1956, 1967 og 1973, selv om nære allierte i USA nå tror han er «forpliktet til å ikke starte en ny krig».

Han har vært forsvarsminister i Mubaraks autoritære regime siden 1991, og var allerede øverste leder for de militære styrkene da regimet falt.

Mubaraks allierte har de siste dagene innsett at store deler av maktapparatet hadde svak oppslutning i folket. Både regjeringspartiet NDP og de mistenkelig vellykkede forretningsmennene som sto regimet nært, er hatet av demonstrantene i Egypt. Derfor vendte de seg igjen til militærets menn.

På gaten har demonstrantene hyllet de militære styrkene som en samlende nasjonal styrke. De ble ansett som mindre brutale og korrupte enn politiet og bøllene som støttet Mubarak og angrep demontrantene.

Annen generasjon

Tantawi kan derfor komme til å få en god start med folket han skal forsøke å lede, mens han forsøker å svare på kravene om et demokratisk styre.

Men den nye generasjonen som tok til gatene har andre helter enn de militære lederne fra 1973-krigen med Israel. Deres handlinger har snarere vært inspirert av nettaktivister og av opprøret i Tunisia.

De største hurraropene på Tahrir-plassen denne uken har vært for Wael Ghonim, den tretti år gamle markedssjefen i Google og Facebook-entusiasten som trommet sammen en hær på nettet for å utfordre staten.

Tantawi, en eldre infanterioffiser og apparatsjik i Mubarak-regimet, har en helt annen profil.

Kan være tiltenkt lederrolle

Egypt-ekspert og historiker Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo, mener personer som ikke er så beheftet med fortidens undertrykking, nå kan tre fram og spille en viktig rolle i det nyoppnevnte rådet.

– Folkemassene vil følge hvert skritt dette rådet tar, derfor er det rimelig å vente at de militære vil være lydhøre. Dessuten er det mindre sannsynlig enn tidligere under opprøret at det lar seg stoppe med militærmakt. Den fasen synes å være over, sier Utvik til NTB.

Det er litt for tidlig å fastslå at det er et regimeskifte i Egypt, mener forskeren.

– Vi vet at en hovedpilar er borte, men ikke hvordan det nå styrende militærrådet vil håndtere oppgaven framover, sier Utvik.

Han viser til massene både vil oppløse parlamentet og ha en ny grunnlov, men at det så langt er uklart hvordan militærrådet stiller seg til slike vidtrekkende krav.