Jeg sitter ved stuebordet hos familien i det tidligere Øst-Berlin. Til stede er Karin Schiller og de to sønnene Ingo og Sebastian. Vi snakker om da Berlinmuren falt for 20 år siden.
- Les:
Det var på den tiden jeg ble kjent med familien Schiller.
- Selvsagt var vi lykkelig den gangen. Ikke det at vi stormet over til Vest-Berlin den første natten. Vi ventet til neste dag, slik de aller fleste øst-berlinerne gjorde. Men det var veldig stort, og vi gleder oss fortsatt over det som skjedde, minnes Karin Schiller.
Men det er ingen begeistring i stemmen hennes. Hun forteller det bare. Og hun går straks over til å snakke om det som ikke ble så bra.
- Vi hadde vel et håp om at vi og vest-tyskerne skulle lære av hverandre. Men slik ble det ikke. Det var Vesten som kom til oss, på alle livets områder. Alt endret seg, nærmest over natten. De øst-tyske produktene forsvant og ble erstattet av vestlige. Alt det vi hadde spist og drukket og brukt i hverdagen gjennom et langt liv ble plutselig borte, sier Karin Schiller.
- Og det offentlige byråkratiet endret seg også fullstendig. Alt det vi visste og hadde lært om offentlige dokumenter og rutiner ble verdiløst. Et helt folk ble satt tilbake i barndommen, kan man nesten si!
Ett land - to folk
Tyskerne jubilerer, og de minnes det ufattelige som skjedde for 20 år siden. Da det delte folket igjen ble ett. Eller ble det egentlig det?
Mange tyskere, særlig i øst, mener at de fortsatt lever i et delt land. Og en rekke meningsmålinger som er utført i forbindelse med jubileet gir solid støtte for en slik oppfatning.
«Er Tyskland, etter Deres mening, virkelig gjenforent?» lyder et av spørsmålene i en undersøkelse som Instituttet Polis har gjort for det tyske ukemagasinet Focus. Og svaret er som følger:
59 prosent sier nei, 36 prosent ja, og resten vet ikke. Ser vi på den østlige delen av Tyskland, det tidligere DDR, mener hele 77 prosent at de fortsatt lever i et delt land, mens bare 20 prosent mener det motsatte.
- Mange vest-tyskere har en overlegen og arrogant holdning til oss som kommer fra øst, sier Sebastian, den yngste sønnen i familien Schiller.
- Vi pleier å si at man kan se det på enkelte at de kommer fra det vestlige Tyskland. Det er noe med hele holdningen - noe nedlatende i måten de oppfører seg på overfor oss fra det tidligere DDR, sier han.
Ossies og wessies – øst-tyskere og vest-tyskere – det har vært et tema for konflikt og debatt helt siden muren falt for 20 år siden. Selv den store natten da tyskerne i øst og vest falt hverandre i armene i grenseløs glede, var ikke fri for ydmykelser.
- Jeg husker at det sto en mann på en lastebil i Vest-Berlin og kastet bananer til oss som kom fra øst, forteller en tidligere DDR-borger til en tysk avis.
- Det var sikkert godt ment, men jeg husker at jeg tenkte: Herregud! Er det slik de ser på oss?
Og det gikk ikke mange dagene før stygge vitser begynte å florere blant vest-berlinerne – om de stakkars ossiene som hadde vokst opp uten noen gang å se eller spise bananer eller andre sydfrukter. «Hva er et banankompass?», lød spørsmålet i en av disse vitsene. Jo, man legger en banan på Berlin-muren, og den delen det blir spist av er øst!
Det vokser sammen
- Det vokser sammen det som hører sammen, sa Vest-Tysklands store statsmann Willy Brandt ved Berlin-muren, den 10. november 1989.
- Hør:
Uttalelsen er en av de mest berømte i forbindelse med murens fall.
Og Brandt fikk rett i den forstand at det forente Tyskland var et faktum mindre enn ett år senere. Men på det menneskelige planet har det altså vist seg å være en smertefull prosess.
Det er mange forklaringer på dette, og en av dem er nok de store forskjellene i verdigrunnlag og livserfaring. Mens verdier som velstand, prestisje og makt i stor grad preget det vest-tyske samfunnet, var vanlige øst-tyskerne mer opptatt av likhet, vennskap og sosial rettferdighet, viser undersøkelser.
Det som er blitt kalt «muren i tyskernes hoder», er altså fortsatt en realitet, 20 år etter murens fall. Dette til tross for at Vest-Tyskland har gjort et enormt økonomisk løft for å overvinne ulikhetene mellom øst og vest. Ufattelige summer er pumpet inn i det øst-tyske konkursboet, og når man beveger seg rundt i den tidligere kommuniststaten må man bare bøye hodet i beundring over det man ser.
Nytt og moderne på overflaten
Knapt en bygning, plass eller gate minner om at DDR-staten bare ligger 20 år tilbake i tiden. Byer som Leipzig og Dresden er blant de mest moderne i Tyskland og jernbaneforbindelser og telekommunikasjoner er i verdensklasse. På overflaten er «de blomstrende landskaper», som forbundskansler Helmut Kohl lover østtyskerne for lengst på plass.
Men den menneskelige gjenforeningen tar altså lenger tid. Tyskerne i øst og vest er fortsatt ulike på en lang rekke av livets områder. De stemmer ulikt ved valg, har ulikt syn på religion og lever i en ulik økonomisk virkelighet.
Die Linkspartei, etterfølgerne etter det øst-tyske kommunistpartiet, står fortsatt sterkt i øst, men har nesten ingen oppslutning i vest. Mellom 50 og 60 prosent av innbyggerne i vest sier de er religiøse – blant innbyggerne i øst er det tilsvarende tallet 20-30 prosent.
Og når det gjelder økonomien, så er hele 12 prosent av dem som
bor i øst uten arbeid, mens ledigheten i vest bare en halvparten så høy.
Et annet tall gir også en pekepinn om hvor sant det er at Tyskland «vokser sammen», slik Willy Brandt uttrykte det. Bare 4 prosent av alle ekteskap i det nye Tyskland skjer på tvers av det tidligere Jernteppet mellom DDR og Vest-Tyskland.
Ikke i vår tid
Mye har forandret seg for familien Schiller siden det vennlige ekteparet Karin og Gottfried inviterte meg inn i sin leilighet i Øst-Berlin for 20 år siden. Paret er nå skilt, og Gottfried har flyttet til USA. Og dagliglivet i det nå samlede Berlin har endret seg totalt.
- Vår historie er ikke spesiell, sier Karin Schiller.
- De fleste jeg kjenner har opplevd langt større omveltninger. Jeg har jo vært så heldig å beholde jobben min. Millioner av andre DDR-borgere ble kastet ut i arbeidsløshet og fikk store sosiale vanskeligheter.
Likevel føler Karin Schiller seg på mange måter fremmed i det nye Tyskland.
- Det er et uttrykk som sier at etter 40 års deling trenger vi 40 år for å lege sårene, sier hun.
- Det betyr at det vil gå ytterligere 20 år før vi er et virkelig samlet land, og sant og si tror jeg dette først vil skje når en ny generasjon overtar – de som er født og oppvokst etter 1989.
Det samlede Tyskland feirer sine 20 år i frihet, og av Berlinmuren gjenstår det nå bare noen småbiter og et dystert minne. Men å fjerne den usynlige muren mellom tyskerne i øst og vest er en langt større utfordring.
- Hør:
- Hør:
- Se:
- Se:
- Se:
- Se: