Hopp til innhold
Korrespondentbrev

– Vi kom akkurat tidsnok til å filme øyeblikket

Da jeg begynte i NRK, delte Jernteppet Europa. Når jeg nå går av etter 40 år i journalistikkens tjeneste, er det igjen en stormaktskrig i Europa.

Berlinmurens fall

BERLINMURENS FALL: Sivile tyskere gyver løs på muren som delte Tyskland mellom øst og vest.

Foto: Jørn H. Moen / SCANPIX

I neste måned fyller jeg 70 år, og jeg går av i henhold til NRKs praksis. I dette siste korrespondentbrevet oppsummerer jeg mine mer enn 40 år i radio, TV og på nett.

Jeg begynte i NRK året etter at Ronald Reagan ble president i USA. Noen uker før Helmut Kohl ble forbundskansler i Vest-Tyskland.

Mikhail Goratsjov

Mikhail Gorbatsjov ble Sovjetunionens leder i 1985.

Foto: Morten Hvaal / NTB

Jernteppet delte Europa. Den kalde krigen pågikk for fullt. I Moskva rådde geriatrien, med Leonid Bresjnev som generalsekretær i kommunistpartiet.

Men bare tre år senere overtok den dynamiske Mikhail Gorbatsjov som sjef i Kreml.

Verden ble aldri mer den samme. Hans slagord var «glasnost» og «perestroika» – åpenhet og ombygging. Vitser som denne ble fortalt i Moskva:

Hvem er det som støtter Gorbatsjov i ledelsen i kommunistpartiet?

Svar: Ingen – han går selv.

De forbløffende endringene i Sovjetunionen ble starten på mitt liv som utenriksjournalist.

Jeg begynte å lære meg russisk, og gikk på redaksjonsmøter med partiorganet Pravda under armen.

Dette hadde jeg lært av eldre kolleger. De bar ofte internasjonale storaviser godt synlige for å vise at de var verdensvante og behersket fremmede språk.

Historiske endringer

I 1987 gikk jeg fra radio til TV. Samtidig startet en historisk utvikling i Europa.

Mikhail Gorbatsjov erklærte at Sovjetunionen ikke lenger ville hindre landene i Øst-Europa i å velge sin egen politiske vei. På et møte i Warszawapakten ble den beryktede Bresjnev-doktrinen erklært død og begravet.

Borgere fra Øst-Tyskland

Borgere fra Øst-Tyskland flykter gjennom jernteppet mellom Ungarn og Østerrike i 1989.

Foto: VOTAVA / Ap

Dermed startet den utrolige utviklingen som førte til at land etter land fjernet seg fra kommunismen og åpnet det forhatte jernteppet som hadde delt Europa i 40 år.

Da Berlin-muren falt, høsten 1989, var det hele fullbyrdet.

Å dekke disse begivenhetene var en enorm mulighet for en ung reporter. Jeg skjønte heldigvis allerede da at dette ville bli høydepunktet i mitt journalistiske liv.

For med all respekt for krigene på Balkan, 11. september og krigen mot terrorismen, og den pågående krigen i Ukraina: Det viktigste som har skjedd for menneskene i Europa de siste tiårene er gjenforeningen av vår verdensdel.

Sosialismen i søpla

I 1991 ble jeg ansatt som NRKs første korrespondent i Berlin.

Feiring av Tysklands gjenforening

Tyskland blir gjenforent, den 3. oktober 1990.

Foto: GILLES LEIMDORFER / Afp

Her, i hjertet av Europa, ble historien skrevet så å si for mine øyne. De to tyske statene var gjenforent og alt var i endring – særlig for borgerne fra det tidligere Øst-Tyskland.

Det var en tid mettet med symbolikk. Da jeg en dag kom kjørende forbi det tidligere hovedkvarteret til det østtyske kommunistpartiet, var noen arbeidere i ferd med å fjerne partisymbolet på veggen.

Vi kom akkurat tidsnok til å filme øyeblikket da den store S-en for sosialisme ble skrudd ned og kastet i en søppelbil.

Utdrag fra Dagsrevyens sending ved 25-årsjubileet for Berlin-murens fall.

Fredens Europa

Jeg husker godt den intense fremtidstroen som preget tiden etter Jernteppets fall. Endelig skulle øst og vest forenes i et fredens og samarbeidets Europa.

Det ble satt i gang mange gode prosjekter for å skape en ny sikkerhetsarkitektur som skulle erstatte den kalde krigen og det delte kontinent.

Men, som vi vet: Drømmene fra den gang er aldri blitt til virkelighet.

For meg som var så tett på utviklingen etter jernteppets fall, er dagens krigshandlinger i Ukraina det tristeste og mest tragiske jeg har opplevd som journalist.

Massakren i Srebrenica

Massakren i Srebrenica i 1995 sjokkerte en hel verden.

Foto: DANILO KRSTANOVIC / Reuters

Allerede tidlig på 1990-tallet kom det første tilbakeslaget – borgerkrigen i Jugoslavia.

Jeg var i den slovenske hovedstaden Ljubljana da serbiske styrker ble sendt mot byen for å hindre at Slovenia brøt ut av føderasjonen.

Europa ble vitne til de verste grusomheter siden den annen verdenskrig, med massakrene i Srebrenica som det mest kjente eksempelet.

Arnt Stefansen i Brasilia

Arnt Stefansen i Brasília.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Skogvokternes kamp i Brasil

Jeg for min del valgte å forlate Europa. Jeg satset på en tilværelse som frilansjournalist i Latin-Amerika.

Regnskog, sosial ulikhet, korrupsjon, fotball og karneval ble stikkord for mine leveranser til NRK. Rio de Janeiro ble mitt nye hjem.

Etter å ha sendt tusener av saker hjem til Norge, er det vanskelig å fremheve én. Men jeg skal gjøre et forsøk.

For et drøyt år siden besøkte seg et urfolksreservat i nordøst-Brasil. Jeg møtte de såkalte skogvokterne – kvinner og menn som med livet som innsats hindrer at tømmerhuggere og andre ødelegger regnskogen, som urfolk og alle vi andre er så avhengige av.

Iraci Guajajara i Brasils Amazonas.

– Selv om vi urfolk forlater våre reservater, og gir dem til de hvite, så får vi ikke så mye som en jordflekk eller en jobb slik at vi kan fø våre barn, sier Iraci Guajajara i Brasils Amazonas.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Jeg får fortsatt en klump i halsen når jeg tenker på det som moren til en av skogvokterne sa til meg: «Jeg støtter min sønns kamp for å redde regnskogen, selv om jeg vet at det kan koste ham livet».

Mye å takke for

17 år etter at jeg flyttet fra Europa er det altså i Rio de Janeiro jeg avslutter min mer enn 40 år lange tjeneste for bedriften. I 30 av dem har jeg bodd i utlandet.

Jeg vil takke NRK som har gitt meg så store muligheter i livet. Jeg vil takke dyktige, kunnskapsrike og hyggelige kolleger. Og ikke minst vil jeg takke dere – lyttere, seere og lesere som har fulgt mitt arbeid gjennom mer enn fire tiår.

Jeg skal spare dere for den utslitte frasen «det har vært litt av en reise». I stedet vil jeg sitere artisten Ole Paus:

«Det begynner å ligne et liv, dette her».

NRK møter Lula

Arnt Stefansen sammen med Brasils president Lula da Silva, som han intervjuet før valget i fjor.

Foto: Studio PT

SISTE NYTT

Siste nytt