Obama kritiseres av sine egne

For andre gang i år kritiseres president Barack Obama av en sine tidligere forsvarsministere.

Leon Panetta, som var forsvarsminister fra 2011 til han gikk av i februar 2013, kom denne uken ut med sine memoarer med tittelen «Worthy Fights» – på norsk «Verdige kamper».

Panetta tegner i boken et lite flatterende bilde av president Obamas lederskap. Han beskriver en president som er frustrerende motvillig til å gå i rette med sine motstandere og samle støtte om sine saker.

Panetta skriver at Obama «støtter seg på logikken til en jussprofessor i stedet for engasjementet til en leder», og noen ganger «unngår konflikter, klager og ikke benytter seg av muligheter».

Andre bok fra forsvarsminister

Kritikken fra Panetta minner mye om anklagene fra Obamas første forsvarsminister Robert M. Gates kom med i sin bok i januar i år.

I «Duty: Memoirs of a Secretary at War» – på norsk «Plikt: Memoarene til en minister i krig» – er Gates like kritisk til president Obama som Panetta er i sin ferske bok.

Det var også Obamas første utenriksminister, Hillary Clinton, da hun i juni utga sine memoarer under tittelen «Hard Choices» - «Harde valg».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tre ankepunkter

Det er særlig på tre punkter Panetta retter harde anklager mot Obama:

• Obamas assistenter i Det hvite hus lot ham være «frustrerende alene» i sitt forsøk på å beskytte forsvarsbudsjettet mot de automatiske kuttene som var vedtatt av kongressen.
• Obama involverte seg ikke i forsøkene på å få til en avtale med Irak om å la amerikanske styrker bli i landet etter 1. januar 2012.
• Obama skadet USAs troverdighet da han først sa at regimet i Syria ville «krysse en rød linje» om de brukte kjemiske våpen, og deretter ikke gikk til aksjon da Syria i august 2013 faktisk brukte kjemiske våpen.

Særlig på de to siste punktene går boken til Panetta rett inn i dagens situasjon i Syria og Irak.

Han argumenterer for at dersom USA hadde beholdt soldater som rådgivere i Irak etter 2012 kunne de hjulpet de irakiske styrkene i å stoppe fremrykningen til IS i år.

Panetta mener også at en amerikansk tilstedeværelse ville ha stoppets Iraks forrige statsminister Nouri al-Maliki fra å forfølge sunni-muslimene og dermed drive dem i armene på IS-

Vil ha soldater på bakken

Etter at boken ble utgitt tidligere i oktober har Panetta også engasjert seg i debatten om hvordan USA nå bør opptre i kampen mot IS. Også her går han mot sin tidligere sjef.

I sist søndags TV-program på CBS, Face the Nation, sa Panetta at det vil bli nødvendig å sende bakkestyrker for å stoppe IS:

Dermed uttalte han seg stikk i strid med president Obama, som har sagt at det ikke er på tale å sende amerikanske bakkestyrker til Syria og/eller Irak.

• Les også: Vil ikke sende bakkestyrker

Panetta sa intervjuet at bakkestyrkene ikke nødvendigvis måtte være amerikanere, men samtidig sa han at de måtte være i stand til å bistå de amerikanske kampflyene som bomber i Irak og Syria.

I praksis er det vanskelig å se for seg hvilke andre lands styrker som kunne utført den oppgaven i samarbeid med det amerikanske luftvåpenet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kritiserer Obamas lederstil

Først og fremst er Panettas kritikk et angrep på Obamas lederstil. Eller kanskje heller det han mener er Obamas mangel på lederskap.

Både Panetta og Robert Gates beskriver i sine memoarer hvordan staben i Det nasjonale sikkerhetsråd (NSC) har tiltatt seg stadig mer makt.

I utgangspunktet er NSC ment som en tilrettelegger og koordinator innen utenrikspolitikken, som skal megle mellom institusjoner som Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og CIA.

Panetta og Gates kritiserer Obama for å la NSC-staben styre politikken uten at han engasjerer seg eller sier tydelig fra hva han mener.

Sammen med Hillary Clinton tilhører Robert Gates og Leon Panetta en del av det tunge utenrikspolitiske etablissementet i den amerikanske hovedstaden.

Med over hundre år til sammen i amerikansk politikk har de høy troverdighet blant journalister når de karakteriserer president Obama som overforsiktig og lite handlingskraftig.

Etter årets tre memoarer fra de utenrikspolitiske tungvekterne er bildet av Obama blitt så utbredt at presidenten selv tydde til sarkasme nylig da han tok imot gjester i Det hvite hus.

– Å. det er skammelig når man har en blodfattig, sjenert og professor-aktig president, sa Obama selv i september ifølge New York Times.