Vil trekke Islands EU-søknad

– Det store spørsmålet her er husholdningenes gjeld. Siden kollapsen i økonomien i 2008 har inflasjonen også vært høy og folks gjeld har bare vokst raskere enn inntekten, sier Illugi Gunnarsson, representant for det konservative partiet Sjalfstædisflokkurin (Selvstendighetspartiet).

– Dette er det store spørsmålet i dette valget, sier Gunnarsson.

• Les analysen: Mot regjeringsskifte på Island

Sjalfstædisflokkurin er imot et islandsk EU-medlemskap. Det samme er Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet), som er det islandske Senterpartiet.

De mener det ikke vil forbedre situasjonen, slik den sosialdemokratiske ledede regjeringen mente da den søkte om medlemskap i 2009, da den økonomiske krisen var på sitt verste.

De to partiene leder på meningsmålingene foran valget til nytt Allting i dag. Vinner de, vil de trolig danne regjering sammen.

På sin første dag i regjeringskontorene vil de be den islandske delegasjonen forlate forhandlingsbordet i Brussel – i hvert fall midlertidig.

De borgerlige partiene vil ha en folkeavstemning om EU-spørsmålet.

Begge stemte imot i Alltinget sommeren 2009, da det ble et flertall blant nasjonalforsamlingens medlemmer for å søke EU om medlemskap. Knapt ett år etter gav EU-toppene grønt lys for forhandlinger.

Nå vil de to partiene ha omkamp. Får de folkets støtte vil de trekke tilbake landets søknad om medlemskap, selv om forhandlingene er i full gang.

I alt elleve såkalte kapitler er ferdigbehandlet. De vanskeligste temaene, jordbruk og fiskeri er ennå ikke startet på.

Spesielt Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) mener det er bortkastet både for EU og Island å bruke så mye krefter og ressurser på å forhandle ferdig, så lenge forhandlingsresultatet (og dermed medlemskapet) uansett mest sannsynlig vil bli avvist av islendingene i en folkeavstemning.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krisehåndteringen har kostet

Nåværende statsminister Johanna Sigurdardottir er 70 år og går uansett av etter valget.

Men hennes sosialdemokratiske parti Samfylkingin (Alliansen) opplever et dramatisk fall på meningsmålingene etter brakvalget for fire år siden, da den konservativdominerte regjeringen nærmest ble kjeppjaget ut av regjeringskontorene.

Samfylkingin, som hadde gått inn i regjeringen etter valget i 2007, da finanskrisen virkelig tok tak, klarte å beholde mer av troverdigheten overfor velgerne og endte med regjeringssmakt sammen med sosialistpartiet Vinstrihreyfingin – Grænt frambod (Venstrebevegelsen de grønne) og partiuavhengige.

• Les: Kastet egg, grønnsaker og yoghurt mot Islands folkevalgte
• Les: Islands nye regjering på plass

Men fire år med mer eller mindre sammenhengende krisehåndtering koster, selv om landet er sakte, men sikkert i ferd med å komme seg på fote igjen, etter bråstoppen og kollapsen i 2008.

Arbeidsledigheten er redusert til 5 prosent, det er vekst i økonomien og både næringsliv og familier har fått redusert gjeldsbyrden noe.

Likevel, velgerne ser ikke ut til å belønne innsatsen.

– Det ser bra ut på papiret, men i virkeligheten er det ikke så bra, mener Bjarni Benediktsson, lederen av Sjalfstædisflokkurin (Selvstendighetspartiet) om hva som er oppnådd.

Han sikter til alle dem som fortsatt sliter med høye lån og langtidsledighet.

Benediktsson er av dem som mener at Islands seier i Icesave-saken, at Island slipper å stille opp for utenlandske bankkunder som tapte pengene sine da islandske banker gikk over ende, viser at det nytter å stå opp mot utlandet.

Det er spesielt Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) som har presset på i Icesave-saken, for at landet ikke skulle gi etter for britiske og nederlandske krav om tilbakebetaling av penger de to nasjonene hadde betalt ut til rammede bankkunder.

Regjeringspartiene mente det motsatte og forhandlet fram avtaler om tilbakebetaling, avtaler som ble stanset av president Olafur Ragnar Grimsson og senere avvist av velgerne i en folkeavstemning.

• Les kronikken: Britisk maktovergrep og norsk unnfallenhet på Island?
• Les motsvar til kronikken: Risiko og islandske tap

Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) hevdet hardnakket at staten ikke hadde noe slikt ansvar og fikk rett – i det Island overraskende fikk medhold av EFTA-domstolen etter å ha blitt stevnet av overvåkingsorganet ESA.

• Les: Island stevnes for EFTA-domstolen

Opposisjonen scorer i tillegg på budskapet om at de vil presse de utenlandske kreditorene til å slette mer gjeld. Innsparingene vil de bruke på å bistå gjeldstyngede familier.

– Vil ha de gode tidene tilbake

På Island er fortsatt et stort flertall av velgere mot EU-medlemskap, slik de tradisjonelt har vært.

Økonomisk har Island allerede en frihandelsavtale med EU, landet er en del av EFTA og er med i Schengen-samarbeidet. Nylig inngikk Island også en frihandelsavtale med Kina, den første av sitt slag i Europa.

Dette mener de borgerlige partiene er nok til å klare seg alene. De ser heller ikke noe behov for at Island trenger å bytte ut den nasjonale valutaen mot euro, spesielt ikke i dagens situasjon.

Den politiske kommentatoren Egill Helgason mener mange islendinger drømmer seg tilbake til tidene før den økonomiske krisen kom og at det er derfor regjeringspartiene ligger så dårlig an, tross resultatene den har oppnådd.

– Jeg tror folk ønsker seg tilbake til 2007, da det var lett å kjøpe seg store hus og biler. Mange ønsker seg også en lettere gjeldsbyrde og nettopp det er hva opposisjonen lover dem. Derfor kommer opposisjonspartiene kommer til å vinne valget, sier Helgason til NRK.

Det betyr at de politiske partiene som var med å styre den islandske økonomien mot stupet i 2008 (Sjalfstædisflokkurin og Framsóknarflokkurinn regjerte sammen fra 1995-2007), trolig vil være tilbake i regjeringskontorene etter valget.

Men heller ikke ekspertene er sikre på om velgerne vil straffe de rødgrønne så hardt som meningsmålingene tilsier.