NRK Meny
Replikk

Risiko og islandske tap

Island har ikke råd til risikable spill. Derfor støttet jeg den islandske regjerings syn i Icesave-saken, skriver Thorolfur Matthiasson, professor i økonomi, i dette svaret til Steinar Mediaas.

Demonstranter på Island ønsker ikke avtalen velkommen

Demonstranter utenfor Alltinget i Reykjavik protesterete i 2011 mot en nedbetalingsavtale med Nederland og Storbritannia. Forrige uke slo EFTA-domstolen fast at ingen kunne kreve at det islandske folk skulle gjøre opp for bankkollapsen.

Foto: HALLDOR KOLBEINS / Afp

Steinar Mediaas skriver på NRK nettside 3. februar 2013 at jeg, i likhet med den norske regjering, skulle ha støttet de nederlandske og britiske krav overfor Island i Icesave-saken. Det medfører ikke riktighet.

Jeg støttet derimot den islandske regjeringens syn om at Island ville være best tjent med å godta de fremforhandlede avtaler med Storbritannia og Nederland. På det aktuelle tidspunktet var den rettslige veien forbundet med meget stor usikkerhet.

Selv om Eva Joly anbefalte rettssak, var vurderingene til andre upartiske jurister med europarett som spesialitet (blant annet en norsk spesialist som skrev om saken i Aftenposten) at Island med stor sannsynlighet ville få domstolen mot seg. Dette på grunn av brudd på innskuddsgarantiordningsdirektivet og likebehandlingsprinsippet i EØS-avtalen. Sannsynligheten for et islandsk tap hos domstolen ble derfor vurdert som stor.

Konsekvensen av et tap i EFTA-domstolen ville være en ekstraregning som tilsvarte tre til ni prosent av BNP.

Thorolfur Matthiasson, professor i økonomi

Risikoen

Jeg mente, og mener fremdeles, at Island ikke har råd til risikable spill av dette slaget. Et tap ville kostet mye og en halvveis seier ville kostet det samme som avtalen. Derfor er en forutsigbar forhandlingsløsning bedre enn en uforutsigbar domskjennelse. At isen er usikker, er forenlig med at det kan være mulig å krysse den. Det rasjonelle rådet blir oftest en advarsel mot å prøve, konsekvensene tatt i betraktning. Om en person så faktisk kommer seg over, endres overhodet ikke rasjonaliteten av rådet. Ei heller kan den dumdristige skryte av at det viste seg å være rasjonelt å prøve.

De totale tapene i finansmarkedet, som bunner i de islandske bankenes kollaps, er i størrelsesorden fem til syv ganger Islands brutto nasjonalprodukt (BNP). De islandske skattebetalernes tapsandel var allerede kommet opp i 20 til 25 prosent av BNP. Konsekvensen av et tap i EFTA-domstolen ville være en ekstraregning som tilsvarte tre til ni prosent av BNP.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Slipper unna regningen

I ettertid er naturligvis både jeg og alle islendinger glade for utfallet i EFTA-domstolen. Det som nå er klart, er at verdiene i Landsbankis konkursbo dekker alle førsteprioritetskravene, også Icesave-kravene. Nederlands og Storbritannias kostnad ved å finansiere utbetalingene til Icesave-kundene er imidlertid ikke førsteprioritetskrav.

Islandske skattebetalere slipper unna den regningen. Beklageligvis vil den delvis bli betalt av nederlandske og britiske skattebetalere.

I ettertid er naturligvis både jeg og alle islendinger glade for utfallet i EFTA-domstolen.

Thorolfur Matthiasson, professor i økonomi

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Island i vekst

Det er flere positive trekk. Deler av pengene som ble lånt i utlandet, ble brukt til å bygge veier og annen infrastruktur. Realverdiene på Island er 25 prosent større i 2010 enn i 2004! Vi har mer veier, hus, biler og kapitalstruktur enn vi hadde i 2004.

For den som fra tid til annen er i Reykjavik, vil jeg anbefale et besøk i Harpa, der du kan høre vårt symfoniorkester eller se en operaforestilling. På veien ut kan du sende gode tanker til Icesave-sparerne i England som betalte for cirka halvparten av det hele.