Hopp til innhold

Mot regjeringsskifte på Island

Island har lang tradisjon for regjeringskoalisjoner -hvor «alle har regjert med alle» i ulike kombinasjoner. Foran dagens valg ligger partiene som sammen styrte Island fra 1995 til 2007 til å vinne igjen.

Bjarni Benediktsson

Konservative Bjarni Benediktsson, leder for Sjalfstædisflokkurin (Selvstendighetspartiet) kan bli Islands nye statsminister.

Foto: STAFF / Reuters

Geir Helljesen, analyse
Foto: NRK

Islendingene har tradisjon for å holde valget på en lørdag. Og det islandske demokratiet står fortsatt sterkt. Det er fortsatt vanlig med en valgdeltagelse på godt over 80 prosent.

Alltinget holder til i Alltingshuset, bygd av islandsk stein i 1881, midt i sentrum av Reykjavik.

Og det er historisk sus over den islandske nasjonalforsamlingen.

Det første Alltinget var samlet på Tingvellir, rundt 45 km øst for hovedstaden, i år 930. Det gjør at Island har ett av verdens eldste aktive demokratier.

Ny regjering ventes

Det skal velges 63 representanter til Alltinget fra de 6 valgkretsene landet er delt opp i. Dette betyr at det er nødvendig med minst 32 representanter for å få flertall.

I år er det uvanlig mange partilister å velge mellom. Totalt er det 15, 11 av dem stiller i alle landets kretser.

Koalisjonsregjeringer er den vanligste regjeringsformen, og ideologiske skillelinjer har aldri vært et uoverkommelig hinder for brede koalisjoner med mange partifarger.

Den sittende regjeringen, som har styrt fra 2009, består av 12 ministre; 6 fra sosialdemokratiske Samfylkingin (Alliansen), 6 fra Vinstrihreyfingin – Grænt frambod (Venstrebevegelsen de grønne) og 2 partiuavhengige.

Sosialdemokratene ble det klart største partiet ved forrige valg, med 29,8 prosent og 20 plasser i Alltinget mens Venstrebevegelsen de grønne fikk 21,7 prosent og 14 plasser, som med ett gjorde partiet til landets tredje største.

Meningsmålinger foran det nåværende valg tyder på at begge regjeringspartiene trolig kommer til å få en stor tilbakegang, og at regjeringen kan komme til å ryke.

Johanna Sigurdardottir fra Samfylkingin (70) har vært statsminister, og hun går av etter valget uansett resultat.

Straffet hardt for kollapsen

Etter den økonomiske kollapsen på Island i 2008, måtte den daværende regjeringen gå av som følge av sterke protester i folket og nyvalg holdes i april 2009.

Det var da det konservative partiet Sjálfstædisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) og deres sosialdemokratiske motpart Samfylkingin (Alliansen) som satt sammen i regjering.

Velgerne straffet de konservative, som hadde hatt statsministeren, hardt. Langt hardere enn regjeringspartneren, som hadde kommet inn i regjeringen etter valget i 2007.

Statsminister Geir Haarde, med aner fra Norge, måtte gå av før nyvalget, utløst av en kombinasjon av politiske og personlige årsaker.

Sjálfstædisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) har vært Islands klart mest dominerende parti i svært mange år.

Ser man på Alltingsvalgene de siste 30 årene har Sjálfstædisflokkurinn i alle år, med unntak av valget i 2009, vært Islands største parti, stort sett med godt over 30 prosent oppslutning. Bare i 1987 og i 2009 fikk partiet under «de vanlige 30 prosentene».

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kinas statsminister Li Keqiang og Islands statsminister Johanna Sigurdardottir

Islands avtroppende statsminister Johanna Sigurdardottir klarte å dra i land Europas første frihandelsavtale med Kina. Her blir hun mottatt av Kinas nye statsminister Li Keqiang.

Foto: WANG ZHAO / Afp

EU og boliggjeld

Selv om mye er blitt vesentlig bedre på Island etter kollapsen i 2008, er det den økonomiske politikken som har vært dette valget store tema.

Den viktigste enkeltsaken har vært hvordan folks store boliggjeld skal håndteres.

Sosialdemokratene er fortsatt det eneste av de store partiene som har EU-medlemskap på sitt program.

I etterkant av finanskrisen søkte Island om medlemsskap i unionen og siden 2010 har det pågått forhandlinger, men det er lite i dag som tyder på at velgerne i en folkeavstemning vil si ja til en fremtid innenfor unionen.

Island har for øvrig nylig inngått Europas første frihandelsavtale med Kina, etter forhandlinger som har pågått i mange år.

Ny regjering i gammel kombinasjon?

Foran valget i dag er det først og fremst Framsoknarflokkurin (Fremskrittspartiet), som er det islandske søsterpartiet til Senterpartiet, som har hatt klar framgang.

Når også de konservative igjen ser ut til å gjøre det bra, kan disse to partiene få flertall, eventuelt med støtte fra ett av småpartiene.

Framsóknarflokkurinn (Fremskrittspartiet) stiller til valg med så godt som et helt nytt kobbel av politikere, mens Sjálfstædisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) har en blanding av «gamle» og nye kandidater.

Men først skal velgerne si sitt, deretter skal det forhandles om sammensetningen av en regjering. Sjálfstædisflokkurinn og Framsóknarflokkurinn hadde regjeringsansvar sammen senest fra 1995 til 2007.

Det er ikke vanlig at partiene går ut før valget og binder seg opp til eventuelle konstellasjoner, så svaret om hvem som skal regjere sammen på øya kommer først etter valget.

SISTE NYTT

Siste nytt