Libanon fikk endelig president

Suleiman ble i ettermiddag norsk tid valgt av nasjonalforsamlingen. Avstemningen og edsavleggelsen gikk direkte på libanesisk fjernsyn.

De politiske grupperingene i Libanon har stått steilt mot hverandre gjennom 18 måneder, den provestlige regjeringskoalisjonen mot de mer Syria-vennlige og sjiamuslimske Hizbollah. Konfliktene har ført landet på randen av en ny borgerkrig.

21. mai i år, etter forhandlinger i Qatar, ble de enige om en avtale som blant annet innebar at forsvarssjef Michel Suleiman overtar som president.

Han ble tidlig lansert som en kompromisskandidat som også opposisjonen godtok, men uenighet om andre politiske spørsmål inkludert regjeringen har utsatt avstemningen 19 ganger.

Mange til stede

Det var sterk utenlands representasjon under presidentvalget. Blant dem Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner, EUs utenrikssjef Javier Solana, den spanske og den saudi-arabiske utenriksministeren, Tyrkias president Tayyip Erdogan, emiren av Qatar samt representanter for den amerikanske kongressen.

Viktigere var det at Syria og Irans utenriksministre overvar valget, som et signal på anerkjennelse. Både Syria og Iran regnes som sterke støttespillere for Hizbollah.

Kort tid etter avstemningen, hvor Suleimans kandidatur fikk 118 stemmer av 127 mulige, ble han tatt i ed som Libanons 11. president. Presidentperioden er på seks år.

Balanserte

I talen til nasjonalforsamlingen i etterkant av edsavleggelsen forsøkte Suleiman å balansere mellom regjeringen og den Hizbollah-dominerte opposisjonen. Han sa også at han ønsket normalisering av forholdet til Syria.

– Vi er i høy grad innstilt på å opprette broderlige bånd mellom Libanon og Syria som bygger på gjensidig respekt for suvereniteten og grensene til hvert av landene. Og vi ønsker diplomatiske bånd som vil være bra for begge land, sa Suleiman.

Syriske soldater og andre syriske støttespillere ble kastet ut av Libanon for tre år siden etter 30 års tilstedeværelse etter mordet på den libanesiske eks-statsministeren Rafik Hariri. Syrisk etterretning mistenkes fortsatt for å stå bak både dette attentatet og andre drap på libanesiske forsvarstopper.

Michel Suleiman har vært forsvarssjef siden 1998 og ble utnevnt da regjeringen i Damaskus kontrollerte Libanon og hadde i perioden frem til 2005 et nært forhold til syrisk militære.

Han regnes som en moderat politiker og er kristen maronritt.

Gikk i november

Libanons forrige president Emile Lahoud gikk av ved midnatt 24. november. Partiene i nasjonalforsamlingen hadde da ikke lyktes å bli enige om en etterfølger. Valget av ny president hadde inntil da allerede blitt utsatt fem ganger.

Den prosyriske opposjonen med Hizbollah i spissen sto tross bønnfallinger steilt på at de ville boikotte avstemningen, og det ble dermed umulig å oppnå flertallet på to tredeler som trengs i henhold til grunnloven.

Lahoud, som ble regnet som Syria-vennlig, bad før han gikk av hæren om å ta ansvaret for landets sikkerhet. Det kalte den provestlige statsministeren Fouad Siniora grunnlovsstridig.

Les: Spent i presidentløst Libanon

Regjeringen har siden november ivaretatt presidentfunksjonene. Michel Suleiman vil utnevne ny regjering, men statsminister Siniora fortsetter som leder av et forretningsministerium til en etterfølger er klar.

USAs president George W. Bush uttrykker håp om at Libanon nå går inn i en periode med politisk forsoning.