– Nei, jeg har ikke det, jeg mener vi har jobbet godt med sikkerhetsutfordringene i vårt departement, sier fornyings- og administrasjonsministeren til Politisk kvarter på NRK P2 fredag morgen.
I går bestemte Kulturdepartementet at politikernes forklaringer til 22. juli-forklaringer skulle offentliggjøres.
– Perifert prosjekt
I Aasruds forklaring kommer det fram at hun kun forholdt seg til sikkerhetsprosjektet i budsjettsammenheng.
– Inntrykket mitt av det sikkerhetsprosjektet var at det var veldig perifert, forteller Aasrud i intervjuet med 22. juli-kommisjonen.
- Les hele forklaringen til Aasrud her
Sikkerhetsprosjektet har røtter tilbake til tiden etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Regjeringa mente sikkerheten burde styrkes, og i 2003 startet prosjektet med å analysere ulike trusselscenarioer. Året etter kom rapporten som blant annet slo fast at Grubbegata måtte stenges.
Men det skjedde ikke.
Statsministeren har tillit til Aasrud
I 2006 overtok Fornyings- og administrasjonsdepartementet ansvaret for sikkerheten. Tre år senere blir Aasrud statsråd i departementet, men heller ikke hun sørger for å stenge gata der terroristen parkerte bombebilen 22. juli i fjor.
Aasruds departement får hard medfart i kommisjonsrapporten, og flere har spekulert i om Ap-statsråden måtte gå.
- Les også: Arne Strand mener Aasrud bør gå av
Etter det NRK erfarer skal flere statsråder bytte plass i dag, men Aasrud er ikke en av dem. Hun har fortsatt statsministerens tillit.
Artikkelen fortsetter under videoen:
NETT-TV: Aasrud blir sittende som fornyings- og administrasjonsminister.
Aasrud understreker at hun var klar over at hun hadde det overordede ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet.
– Men så ser jeg i ettertid at jeg burde hatt større kjennskap til sikkerhetsprosjektet (...) jeg burde ha stilt flere spørsmål og vært mer aktiv.
Svikt i rapporteringen
– Hvilket ansvar hadde embetsverket for at du fikk informasjon om prosjektet?
– Jeg vil ikke spekulere i det, jeg mener at ansvaret for det som skjedde i mitt departement etter at jeg ble statsråd i oktober 2009, det er mitt, og det må jeg ta ansvar for.
– Men det må jo være noe som svikter når den øverste politiske ledelsen i et departement ikke fullt ut blir orientert om så viktige, pågående prosjekter?
– Prosjektet ble opprettet i 2004, og jeg tror det har vært jobbet godt i det prosjektet, de har gjort sitt beste. Men så har man ikke hatt rapportertingsrutiner som har rapportert om eventuelle avvik i prosjektet, det er en realitet, sier Aasrud.
Hun understreker likevel at hun sitter med det øverste ansvaret.
