Derfor sliter de rødgrønne

– Jeg er sterk tilhenger av en ny rødgrønn regjering, men vi klarer ikke å skape nok engasjement hos kjernevelgerne våre per nå. Jeg tror ikke vi kan vinne valget på kun høyrefrykt. Vi må heller fornye vårt eget prosjekt, sier Andreas Halse.

Han har nettopp blitt valgt til leder for SVs ungdomsorganisasjon Sosialitsisk Ungdom (SU) og oppsummerer situasjonen for de rødgrønne slik:

– Graden av mobilisering kommer til å avgjøre valget. Hvis veldig mange stemmer blir det rødgrønt flertall, hvis veldig få stemmer blir det blåblått.

Mobilisering eller ikke, det som er sikkert er at alt ikke står bra til for den rødgrønne regjeringen før stortingsvalget neste år.

Blåblått flertall

Storebror Arbeiderpartiet har falt jevnt og trutt på meningsmålingene det siste året og fikk en oppslutning på 31 prosent på NRKs måling i juni.

For regjeringspartnerne SV og Sp var tallene katastrofale. De havnet under sperregrensen og hadde fått redusert sine respektive stortingsgrupper fra 11 til én dersom dette hadde vært valgresultatet.

Samme måling viste et rent Høyre- og Frp-flertall.

De resultatene kommer, ifølge Halse, ikke uten grunn.

– Regjeringen ser ikke ut til å høre på sine egne i viktige saker. Vi ser blant annet at folk i fagbevegelsen er fly forbannet etter å ha blitt sviktet av egen regjering gang på gang, sier Halse.

Han peker både på tvungen lønnsnemd i vekterstreiken og vedtaket om å innføre vikarbyrådirektivet.

– Overkjørt i flere saker

Også Sandra Borch, leder i Senterungdommen, mener hennes parti har fått juling på meningsmålingene på grunn av hvordan regjeringen har håndtert noen av partiets hjertesaker.

– Det er enkelte saker jeg mener Ap har overkjørt oss. Det er i saker som jordbruksoppgjøret, rovdyrpolitikken og i debatten rundt lokalsykehus. Det er vi ikke fornøyd med, sier Borch.

Løsningen de to ungdomslederne legger på bordet er flere politiske seire til regjeringens to småpartier.

– Eget ansvar

Halse er imidlertid også klar på at partiets begredelige resultater ikke bare skyldes Ap.

– Jeg tror ikke det er opp til Ap å definere hvordan SV skal se ut. Vi må ta tak i vår egen politikk og vår egen fremtoning. Vi ønsker solidariske løsninger innen industri-, arbeids- og boligpolitikken. Da må vi snakke om det, sier Halse.

Akkurat det er AUF-leder Eskil Pedersen enig i.

– Ap ligger på rundt 30 prosent i oppsluttning. Det er høyere enn vi gjorde på samme tid før forrige valg, så relativt sett ligger vi bedre an enn den gangen, sier Pedersen.

Hodepinen er at Ap ikke klarer seg alene, og at regjeringspartnerne har så dårlig oppslutning at det truer et nytt rødgrønt flertall.

– Utfordringen frem mot valget ligger i samlet sett å få løftet alle de tre rødgrønne partiene. Klarer vi å vise skillelinjene til opposisjonen så tror jeg vi har muligheten til å gjøre et godt valg, sier Pedersen.

Veien til mobilisering går, etter AUF-lederens vurdering, gjennom at partiene snakker om sakene de har høy troverdighet på og om sakene de har ansvaret for i regjeringen.

Skole, skole og skole

Det kan bli lettere sagt enn gjort. For én av hjertesakene SV har hatt stor troverdighet på, og som partiet har hatt ansvar for i regjering, er skolepolitikk.

Det kan det bli slutt på i den kommende valgkampen.

For skole og skolepolitikk kommer til å bli ett av områdene Ap og AUF skal satse for fullt på frem mot valget.

– Vi ser at Høyre har fått være alene om å snakke om skole en stund. Derfor er jeg glad for at Ap har bestemt seg for å snakke mer om skolepolitikk. Jeg tror dette blir en stor vinnersak for oss neste år, sier Pedersen.

Og ikke nok med det, nå vil også Senterungdommen ha sitt parti til å snakke mer om skole og utdanning.

– Senterungdommen har vært opptatt av å friske opp Sp slik at vi ikke fremstår som en ren interesseorganisasjon for bønder. Derfor vil vi at Sp skal få en mer troverdig skolepolitikk som vi må få formidlet utad, sier Borch.

Dermed kan det ligge an til en tofrontskamp om skolepolitikken for SV: én for å vise alternativet mellom en rødgrønn og en borgerlig skolepolitikk, og én hvor de må vise forskjellen i skolepolitikk mellom SV og egne regjeringspartnere.

Det kan bli en vanskelig oppgave.

– Det er et paradoks at SV har hatt utdanningsministeren siden 2005, men at de får et stadig dårligere grep på eierskapet til skolepolitikken. Problemet dersom Ap skal satse på skole er at de da tenker på enhetsskolen. Det er det samme som SV fronter, og de kjemper da om de samme velgerne. Når det er sagt så er det ikke så mange SV-velgere igjen å hente for Ap. Dem har de hentet for lenge siden, sier professor Bernt Aardal ved Institutt for Samfunnsforskning.

Her er rådene til moderpartiene

Nå kommer ungdomspartiene med råd til moderpartiene til hvordan de skal vinne valget i 2013.

SU's råd til SV:

• Vi må ta tak i egen politikk og fremtoning og snakke om egne saker.
• Vi må høre på våre egne kjernevelgere i alle saker, blant annet i arbeidslivs-, bolig- og næringspolitikken.
• Vi må revitalisere vårt eget prosjekt, ikke tro vi kan vinne valget på høyrefrykt alene.

SpUs råd til Sp:

• Regjeringspartnerne våre må se alvoret i at Sp må få større innflytelse i egne kjernesaker som for eksempel jordbruksoppgjøret.
• Sp må friske opp imaget sitt slik at de ikke fremstår som en ren interesseorganisasjon for bønder.
• Sp må fronte egen politikk i større grad enn vi har gjort frem til nå.

AUFs råd til Ap:

• Vi må levere på det vi har lovet i klimameldingen og klimaforliket, blant annet i forhold til storsatsing på kollektivtrafikken.
• Vi må utfordre Høyre på skolepolitikk.
• Vi må få frem forskjellene på hva fire nye år med en rødgrønn regjering betyr, og hva et regjeringsskifte kommer til å bety. Det må vi gjøre sammen med regjeringspartnerne våre.

– Jeg tror det er så enkelt at det er summen av politikk som avgjør valget i 2013, og at det blir regjeringens oppgave å føre en politikk som gjør en positiv forskjell i hverdagen til flest mulig, sier Halse.