Droppet Brussel, dro til Sydpolen

Da Norge sa ja til EØS-avtalen bestemte Stortinget samtidig at hele EUs lovverk om det indre markedet, inklusive alle fremtidige lover, skal være gjeldende norsk lov.

Det står i Europautredningen på regjeringens hjemmesider.

Les også: – EU styrer norsk hverdag mer enn folk er klar over
Les også: – Et stort demokratisk problem
Les også: Maner til kamp mot EØS-avtalen

Siden det har EU-retten blitt innarbeidet i nesten 200 norske lover og tusen forskrifter. Men til tross for at EU stadig tar avgjørelser som har direkte innvirkning på Norge, bryr norske statsråder seg knapt om å besøke unionens hovedstad.

NRK har gått gjennom samtlige reiser til statsrådene i 16 departementer og Statsministerens kontor. Bildet som danner seg er entydig.

Jens dro til Sydpolen, droppet Brussel

Oversikten viser at statsrådene og statsministeren har gjennomført 856 reiser i 2011. Av disse gikk 182 til utlandet.

Bare 16 reiser hadde EUs hovedstad Brussel som bestemmelsessted.

Det er mindre enn 2 av 100 reiser i snitt.

Men det stopper ikke der.

Ni av de 18 statsrådene NRK har sjekket satte ikke sine ben i EUs hovedstad i det hele tatt i fjor.

Blant dem som valgte ikke å dra til Brussel i fjor var tunge statsråder som olje- og energiminister Ola Borten Moe, næringsminister Trond Giske og kommunalminister Liv Signe Navarsete.

Det samme gjelder statsminister Jens Stoltenberg. Han fant tid til å dra til Sydpolen på sine drøyt 60 reiser i inn- og utland i 2011, men ikke til Brussel.

– Mangler internasjonale erfaring

Paal Frisvold, lederen i Europabevegelsen, har en klar oppfatning om hvorfor statistikken ser ut som den gjør.

– Jeg tror en viktig årsak til at de unngår å dra på møtene som foregår i Brussel er manglende internasjonal erfaring blant statsrådene, sier Frisvold til NRK.

Statistikken kan tyde på at han har rett. Justisminister og tidligere forsvarsminister Grete Faremo og uteriksminister Jonas Gahr Støre er to av statsrådene i regjeringen med bredest internasjonal erfaring.

De topper listen over besøk til EU-hovedstaden med fire hver.

Nåværende forsvarsminister Espen Barth Eide, som også har bred internasjonale erfaring, har ikke rukket å reise på mer enn fem reiser.

Èn av disse gikk til Brussel.

Les også: Norsk avtale med Romania om EØS-penger
Les også: – Jens må sette ned foten
Les også: EU vil hjelpe deg å slette dine nettspor

Statsrådene selv forklarer den dårlige statistikken med at de påvirker EUs styrende organer gjennom andre kanaler enn eget oppmøte.

Giske: – Tilfeldig

Næringsminister Trond Giske sier det er tilfedlig at han ikke var i EUs hovedstad i løpet av fjoråret.

– Jeg har vært der i år, og Brussel skal prioriteres, for der sitter både kommisjonen og direktoratene som tilhører EU. Men det skjer mye EU-relatert også andre steder. Man skal heller ikke se seg blind på en slik statistikk. Vi har en aktiv ambassade i Brussel, og næringsdepartementet har én person stasjonert der for kontinuerlig å følge opp de prosessene som skjer, sier Giske.

Finansminister Sigbjørn Johnsen begrunner at han kun var to ganger i Brussel i fjor på følgende måte:

– Det er det gamle ordtaket om borte bra og hjemme best. Det er viktig å være i Brussel, men det er også viktig å pleie det politiske baklandet her hjemme, sier Johnsen.

De forklaringene imponerer ikke Frisvold.

Støre: – Blir hørt med smart jobbing

– Det holder ikke å ha kontakt med EU gjennom andre og ulike kanaler. Når man først ikke er medlem er det veldig viktig å være tilstede i Brussel for å lytte til diskusjonene og finne ut hva de forskjellige politiske aktørene mener for å kunne bidra inn i debatten, sier Frisvold.

For til tross for utenforskapet har Norge fortsatt muligheter til å påvirke beslutningene som blir tatt i EUs hovedstad.

Det mener utenriksminsiter Gahr Støre.

Da Europautredningen ble lagt frem i januar i år sa han følgende til NRK:

– At vi har begrenset påvirkning er riktig, men den er ikke null. På områder der vi kan mye og er viktige, som energi, fisk og hav, blir vi hørt. Og jobber vi smart med å påvirke, øker sjansen for å bli hørt. Det som er viktig er at EU har blitt større siden vi inngikk EØS-avtalen, og at de er i en dyp krise som gjør at de er veldig opptatt av seg selv. Det gjør påvirkningsarbeidet krevende.