Det viser en kartlegging Aftenposten har foretatt. Disse rømningene kommer på toppen av flere andre rømninger som ikke blir rapportert eller registrert videre.
Blant dem som har å rømme fra det som skal være et rømningssikkert behandlingsopplegg, er mannen som knivstakk tre tilfeldige personer i Brugata i Oslo i 2008. Han har attpåtil klart å rømme flere ganger.
Mangler oversikt
– Dette skjer dessverre med jevne mellomrom. Vi ser på en slik rømning som svært alvorlig, særlig når de er domfelt for drap og annen alvorlig kriminalitet, sier Hanne Kristin Rohde, politiinspektør i Oslo politidistrikt.
Myndighetene har ingen oversikt over hvor mange rømninger det har vært fra tvungent psykisk helsevern, blant annet fordi det ikke finnes en klar definisjon av hva en rømning er.
Forutsetter at sikkerheten bedres
Medlem av justiskomiteen i Stortinget, Andre Oktay Dahl (H), er kritisk til at så mange drapsmenn har klart rømme og forutsetter nå at sikkerheten blir bedre, ikke minst med tanke på at terrorsiktede Anders Behring Breivik kan bli dømt til tvungent psykisk helsevern.
– Skulle det skje, tar jeg det for gitt at samfunnet stiller alle tilgjengelige ressurser til rådighet for å sørge for at den verste massemorderen vi har hatt etter krigen blir plassert behørig bak lås og slå, sier Dahl.
- Les også:
- Les også:
- Les også: