− Flere sentre har tidligere blitt latterliggjort, ved at de ikke har kunnet gjøre noe. De var rett og slett ikke herre og kvinne i eget hus, sier bransjedirektør Anne Thidemann i hovedorganisasjonen Virke til nrk.no.
Virke og Antidoping Norge står, med medvirkning fra Datatilsynet, bak et nytt antidopingprogram. Målet er å legge til rette for en mer reell mulighet til å oppdage bruk av forbudte, prestasjonsfremmende midler.
- Nettradio: Doping for folk flest
Tidligere har sentermedlemmer måttet signere en egenerklæring før de kunne bli testet. I høst ble dette endret.
Medlemmene ved sentrene som har sluttet seg til ordningen, må nå underskrive senterets antidopingpolicy ved innmelding. Dersom det oppstår mistanke, vil det aktuelle medlemmet bli innkalt til en samtale, og eventuelt bli bedt om å ta en dopingtest. Alternativet vil være oppsigelse av medlemskapet.
Mobilisering mot doping var tirsdag temaet for en større konferanse i Oslo, der en rekke sentrale aktører i antidopingarbeidet i Norge var til stede.
− Som belyst på konferansen her i dag, er doping gjerne et treningsrelatert problem. Vi tror at treningssentrene er et viktig sted å drive forebyggende dopingarbeid, sier kommunikasjonsleder Halvor Haugland Byfuglien i Antidoping Norge.
– Veldig positivt
Senterkjeden SATS er blant Virkes medlemmer. I lokalene på Majorstua i Oslo løpes og løftes det så svetten siler. Medlemmene nrk.no har snakket med, er positive til innstramningen. Eva Hoff-Hansen (25) mener at det først og fremst er dem med urent mel i posen som bør bekymre seg for de skjerpede rutinene.
− Jeg ser på dette som veldig positivt. Personlig har jeg ikke noe å skjule, og det gjør meg ikke noe om jeg blir testet, sier hun.
Les også: Glamourmodell fikk angst av slankedop
− Det er for så vidt greit det, sier vektløftende Joakim Lindberg (26), som understreker viktigheten av at systemet rundt dopingkontrollene ivaretar folks personvern.
Les også: Eks-torpedo ønsker steroideforbud
Ingen av de to har merket noen økning i antall kontroller siden regelendringen trådte i kraft.
– Nå er jeg ganske tynn og spinkel, så jeg er vel ikke den første de ville ha mistenkt for anabole steroider, flirer Lindberg.
Bedre prosess
Dopingkontrollene er ett av flere virkemidler i antidopingprogrammet. Det har blitt opprettet en interaktiv portal, der ansatte ved treningssentrene kan innhente veiledning om hvordan de kan oppdage og håndtere dopingbruk. Det legges til rette for mer informasjon rettet mot medlemmene, og tilbudet fra Antidoping Norge har blitt rimeligere enn tidligere.
− Nå har vi bygget opp kunnskap om dopingmidler − om hvordan og hvorfor det brukes, og hvordan man skal gå fram når man nærmer seg dem som muligens kan være brukere eller misbrukere. Det er et skoleringsprogram. Dette er i tråd med datatilsynets krav, sier Virke-direktør Thidemann.
Les også: – Norge er et u-land
Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet bekrefter at de er opptatt av hva som skjer før selve dopingtesten.
− Den nåværende løsningen innebærer en bedre prosess, der man først må skrive under på at man erklærer at man ikke vil dope seg. Dersom det oppstår mistanke fordi noen viser symptomer, vil vedkommende bli innkalt til en samtale. Om det der viser seg at mistanken blir ytterligere styrket, kan man måtte godta en dopingtest. Nå læres personalet opp slik at de kan se de riktige tingene og snakke med folk på riktig måte, sier han.
Skepsis
Flere har uttrykt at de frykter at doperne kun vil flytte seg til sentre som ikke er medlemmer av den nye ordningen. Tidligere misbruker Ståle Wadsworth er blant dem som har vært skeptisk.
− Det kan godt hende at problemet skyves, men da har vi gjort vår del av jobben, mener Anne Thidemann.
Les også: Norge flommer over av ulovlig dop
Hun understreker at man i andre instanser må drive behandlingsarbeidet.
− Vi som driver i vår bransje, har fokus på at trening skal være sunt og helsefremmende. Doping er helseskadelig, og vi vil ikke ha det. Det er lov å ha noen retningslinjer for å drive aktivitet.