I fjor bevilget Helsedirektoratet 400.000 kroner til Antidoping Norges arbeid mot hverdagsdoping. I år får de 1,1 millioner kroner til samme formål.
– Vi er kjempeglade, og ser på dette som et sterkt signal fra regjeringen. Det er flott at de nå ønsker å styrke satsingen for å redusere dopingmisbruk blant ungdom og folk flest, sier Solheim i Antidoping Norge til NRK.no.
NRK har i en rekke reportasjer på radio, nett og TV i høst og vinter fokusert på den norske dopingverdenen.
I oktober fortalte NRK historien til 18 år gamle Tord Grimstad som valgte å ta sitt eget liv, etter å ha brukt anabole steroider og utviklet psykiske problemer.
I Brennpunkt-dokumentaren «Gutten i speilet » fortalte Grimstad-familien hvordan de opplevde et kompetansevakuum i helsevesenet da de prøvde å søke hjelp for Tord.
Norge flommer over av ulovlig dop, og hverdagsbruken øker.
- Hør radiodokumentaren: Nettradio: Doping for folk flest
Skal ut i kommune-Norge
Antidoping Norge endrer med dette sitt hovedfokus. Nå skal de øke sin kunnskap om doping utenfor idretten, ikke bare innenfor.
– Vi skal først og fremst bruke pengene på å lære folk i lokalmiljøene om hverdagsdopingen, og vil rette oss mot alle som jobber tett med ungdom.
Gjennom blant annet seminarer vil Antidoping Norge dele sin kunnskap med foreldre, lærere og andre ansatte i kommunene.
Holder løftet foreløpig
Helsedirektoratet skriver dette i sitt brev til Antidoping Norge:
«Målet med tilskuddsordningen er å bidra til nytenking, innovasjon og utvikling av frivillige rusmiddelforebyggende tiltak på nasjonalt nivå».
Etter mye press annonserte Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i januar at hun nå går til kamp mot hverdagsdoping.
– Dopingmisbruket har økt de siste årene, og jeg er svært bekymret. Vi skal nå intensivere arbeidet, og jeg skal sørge for at doping blir gitt stor plass i stortingsmeldingen om rus som kommer senere i år, sier Strøm-Erichsen.
Blant annet lovet hun mer penger til dopingarbeid, noe som nå kommer til syne.
- Les også:
– Endelig skjer det ting
Arbeiderpartiets Wenche Olsen er en av mange politikere som, sammen med fagfolk, har vært kritisk til regjeringens innsats på området. Hun er glad for at det endelig begynner å skje ting.
– Jeg synes det er kjempeflott at de nå bevilger mer penger. Det er veldig gledelig, sier hun.
– Er Antidoping Norge, som først og fremst jobber for dopingfri idrett, rette organisasjonen til å motta penger for å forebygge hverdagsdoping?
– Ja, denne jobben må vi uansett gjøre i fellesskap. Jeg regner også med at blant annet Dopingtelefonen snart får mer penger, sier Olsen.
- Les også:
- Les også:
Skeptisk
Bjørn Barland, forskningsleder ved Politihøgskolen i Oslo, har fulgt dopingområdet i 20 år. Han er skeptisk til tildelingen.
– Jeg vil skryte av det arbeidet Antidoping Norge gjør for å holde den organiserte idretten i Norge nesten helt fri for doping, sier han.
Men gjennom Barlands to rapporter fra 2009 og 2010, har Helsedirektoratet fått konstatert at idretten i liten grad er motiverende for dopingmisbruk blant unge. Det er heller sosiale faktorer og identitetsdanning som er årsakene til hverdagsdoping, ifølge rapportene.
– Jeg stiller derfor spørsmålet om hvordan en stiftelse, som har som sin hovedoppgave å bekjempe doping innenfor idretten, skal arbeide med doping utenfor idretten, sier Barland.
– Vi er ydmyke
Anders Solheim i Antidoping Norge er overrasket over Barlands skepsis.
– De forebyggende tiltakene rundt doping vil ikke endre seg mye om man jobber mot idrettsmiljøer eller vanlige ungdomsmiljøer. Holdningene og helseaspektene vil være ganske like, sier han.
Solheim mener at vi først og fremst bør være fornøyde med at man har greid å sette fokus på hverdagsdoping.
– Vi er ydmyke overfor den jobben vi skal gjøre, og har masse å lære. Det er viktig å få frem at man faktisk ikke har fokusert så mye på dette problemet før.