Den terrormistenkte Mikael Davud har i avhør tilstått at han planla å lage en bombe som skulle detoneres i den kinesiske ambassaden i Oslo, uttalte hans forsvarer mandag.
LES OGSÅ: Davud planla å sprenge Kinas ambassade
Davud heter opprinnelig heter Muhammed Rashidin og er uigur fra Xinjiang, en selvstyrt region i det nordvestlige Kina. Det har vært mye uro i regionen, og mange uigurer støtter separatistbevegelser (se faktaboks).
Forsvareren til Davud, Carl Rieber-Mohn, sa mandag at Davud ikke tror på diplomati for å få frigjort uigurenes område og at han derfor vil ramme kinesiske interesser utenfor Kina.
BAKGRUNN: Dette er de terrormistenkte
Ble oppringt av separatistleder
Forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt sier Davuds engasjement for uigurene har vært kjent.
– Man har tenkt lenge at Davud hadde denne type motivasjoner, siden han har en historie fra denne separatistbevegelsen, og har uttrykt sterkt engasjement for uigurenes kampsak, sier Lia til NRK.
– Men man har ikke visst veldig detaljert hvilken tilknytning han egentlig har til den jihadistiske, voldelige og ekstemistiske delen av den bredere uigurske separatistbevegelsen, påpeker han.
Forsker Brynjar Lia.
Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX– Han har angivelig blitt oppringt av en av lederne i det turkestan-islamske parti, som er den delen av separatistbevegelsen som ligger nærmest Al Qaida. Slik sett er det ikke overraskende at Kina og kinesiske mål angivelig er hans mål, forklarer Lia.
– Sjelden uigurer i terrorceller
– Det er svært sjelden man ser uigurer i internasjonale celler, sier Lia.
Ifølge forskeren holder en liten væpnet uigur-milits på 200 mann til sammen med Al Qaida i Waziristan, stammeregionen mellom Afghanistan og Pakistan.
– Det har vært én tidligere sak de uigurer har vært involvert i internasjonal terrorisme. Det var i Dubai, der målet var et kjøpesenter som solgte kinesiske varer, forteller forskeren.
– I den store sammenhengen er det en marginal gruppe i den globale jihadistbevegelsen, fastslår han.
Men selv om terrorgrupper slåss mot andre stater enn Norge, finnes det interessante mål for dem i Norge, påpeker forskeren.
– Dette gjør at man ikke så lett kan separerer seg fra den internasjonale terrortrusselen. Dette er en global trussel som berører mange flere enn akkurat den staten som gruppen kjemper mot.
Ukjent årsak til tilståelser
Mandag har det blitt kjent at to av de tre siktede i terrorsaken har tilstått terrorplanlegging. Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen sier vi ikke vet hva som ligger bak tilståelsene.
LES OGSÅ: To av tre siktede har tilstått terrorplaner
– Det har sikkert vært en utvikling fra de ble pågrepet i starten av juli, hvor de benektet alt, og frem til i dag hvor de nå ser ut til å tilstå to terrormål som de i alle fall har lagt planer om, sier Bjørgo.
– Vi vet ennå ikke hvor langt disse planene var gått, hvor konkrete de var, i hvilken grad de hadde gjort straffbare forberedelseshandlinger til dette, legger han til.
Terrorforbund
– De har inngått det vi kan kalle et terrorforbund, sannsynligvis. Men det gjenstår å se hvor sterke de bevisene er, og hvor langt de rekker i en rettssak.
– Men det er klart at dagens tilståelser, hvis man kan kalle det det, er kanskje en form for gjennombrudd i etterforskningen av saken.
– Hvis de nå begynner å snakke om de planene de har hatt, så er det klart at da er etterforskningen et langt skritt videre. Da kan man begynne å nøste opp i hva de har gjort, hvilke planer de legger, og kanskje hvem de eventuelt har samarbeidet med. Da står politiets etterforskning langt sterkere.
