Hopp til innhold

- Kan ikke aktivisere i det vide og brede

- Asylsøkerne på ventemottakene kan ikke vente at vi skal aktivisere dem i det vide og det brede. De har fått nei på asylsøknaden, sier justisminister Knut Storberget.

Knut Storberget
Foto: NRK

Brannen på Lier ventemottak har opprørt justisministeren.

Les: Må regne med å bli sendt ut med tvang

– Oppførselen er helt uakseptabel. Vi tolererer ikke at noen forsøker å tvinge seg til opphold i Norge. Dette er folk som har fått avslag på sine asylsøknader. Vi har bedt dem om å bruke de veldig gode, friville returordningene vi har, sier Knut Storberget.

– Hvis ikke, vil de bli sendt ut ved tvang når de er identifisert. Det er en forutsetning at vi vet hvilket land folk kommer fra. Ofte har de løyet om dette, og dermed har vi ikke noe mottakerland, forklarer han.

Gjelder noen få

Bare en brøkdel av de avviste asylsøkerne bor i de to ventemottakene på Lier og Fagerli som ble opprettet etter forslag fra SV.

I desember i fjor var det 171 beboere ved de to mottakene. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000-15.000 avviste asylsøkere privat.

Det går fram av en helt fersk rapport fra NTNU, som konkluderer med at mottaksordningen virker passiviserende.

Den fører til asosial adferd, rusmisbruk og konflikter.

– Er det ikke det vi har sett resultatet av nå?

– Vi ser konflikter. Men jeg synes også de menneskene som ikke vil oppgi sin identitet, må ta et betydelig ansvar for at livet blir passivt. De kan ikke forvente at det offentlige skal aktivisere i det vide og det brede. De har selv vært med på å gjøre behandlingen av asylsaken så vanskelig som mulig, sier justisministeren.

Stort raseri

Les: Glad for å komme seg vekk fra Lier

Les: Opptøyer på statlige ventemottak

Er forholdene på ventemottak gode nok, når vi ser det raseriet mange har?

– Jeg mener at de materielle forholdene på ventemottakene er gode nok. Folk får mat og 100 kroner i uken i lommepenger. Det er nok i en ventefase, og særlig fordi vi forventer at de selv bidrar til å bringe sin egen identitet på plass.

– Vi vil ikke lage ordninger som bare motiverer folk til å fortsette å være i Norge etter avslaget på søknaden om asyl, sier justisministeren.

Najonalt ID-senter

– Hva med de 23 som er pågrepet? Hvis det viser seg at de står bak brannen, kommer dere til å gjøre noe ekstra i forhold til dem?

– Vi kan bare sende ut de som har en sikker identifisering. Derfor har vi bedt Politiets utlendingsenhet, UNE, om å gå gjennom navnene på nytt. Vi må ha trykk på etterforskningen av disse sakene. Det er grunnen til at vi i år har bevilget 30 millioner kroner til å styrke identitetsarbeidet og etablere et nasjonalt ID-senter.

– Vi foreslår å utvide hjemmelen for fengsling. Dette gjelder særlig for dem som oppgir falsk identitet. De kan holdes lengre innelåst, før identiteten er fastslått, og de kan returneres. Det kommer et høringsnotat i løpet av dagen, lover Storberget.

Meldeplikt og fengsel

I notatet foreslår Justisdepartementet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted til personer med ulovlig opphold i Norge. Bryter de disse pliktene, risikerer de fengselsstraff.

Politiet skal også kunne kreve frihetsberøvelse på ved alvorlig kriminalitet, og at personer som anses som en trussel mot Norge skal kunne fengsles.

De får også anledning til å holde en person pågrepet i tre dager før rettslig framstilling, en tredobling av dagens grense, hvis Storberget får gjennomslag for forslaget.

AKTUELT NÅ