Ikke gloriøst for SV

SV-ledelsen gjorde ingen forsøk på å dekke over at ettervalgsåret 2010 så langt har vært tungt, eller ”ikke særlig gloriøst”, som parlamentarisk leder Bård Vegar Solhjell formulerte seg i formiddagens jordbærseanse i bakgården på en Oslo-kafè.

• Les: Ingen regjeringsslitasje i SV

Partileder Kristin Halvorsen ble invitert til å utdype, men avslo:

– Nei nå skal vi ha ferie, svaret hun.

Underkommunikasjon

I stedet for å grave seg ned i depressive analyser av problemsaker, var ledertrioen mer opptatt av å se framover og å se til utlandet.

Det rød-grønne prosjektet i Norge ble nemlig framstilt som et fyrtårn for andre sentrum/venstre partier i Nord-Europa. Både i Sverige og Danmark forsøker lignende allianser å ta makten fra borgerlige regjeringer.

Det SVerne underkommuniserte er at nettopp i Sverige, med en ledighet på rundt 9 %, er det konservative regjeringspartiet, Moderaterna som øker i oppslutning, og deres blå-allianse ligger nå an til å kunne vinne valget til høsten.

En viktig forklaring er at Socialdemokraterna, under Mona Sahlin, ikke har klart å svekke regjeringens troverdighet i den økonomiske politikken, tross skattelettelser og nedskjæringer i arbeidsløshetsbidragene.

Statsminister Fredrik Reinfeldt og finansminister Anders Borg har taklet krisen meget bra i de svenske velgernes øyne.

SVs eget søsterparti Vänsterpartiet sliter så vidt over sperregrensen. Så budskapet fra Oslo kafeen, besto ikke faktatesten fullt ut. Men slik er denne typen partioppsummeringer:

Overdrive egen innsats og dempe ned inntrykket av nederlag.

Hvorfor sliter SV?

Den store reisen for partiet SV de siste 10-15 årene har, under Erik Solheim og Kristin Halvorsens lederskap, vært å snu partiet.

Fra protestparti til et regjeringsdyktig parti som påvirker politikken, resultatorientert.

Partiet har langt på vei lykkes. Det er ikke noe internt opprør og krav om å gå ut av regjering. Selv ikke på ungdomspartiets landsmøte nylig var det tema.

Man kan peke på betydelig innflytelse i den rød-grønne perioden.

Barnehagesatsingen for eksempel, og hadde Arbeiderpartiet regjert alene i mindretall ville miljøpolitikken sett annerledes ut. SV har satt et stempel.

Problemet er bare at overgangen til et helhetstenkende styringsorientert parti gjør at mange potensielle SV-velgere likegodt går over til storebror Arbeiderpartiet.

En spente forventningene så høyt at utålmodige velgere ikke godtar bortforklaringer og utsettelser. SVere stemmer ikke på partiet fordi de så at Kristin Halvorsen fiksa finansministerjobben bra. En har kompromisset så grundig i miljøpolitikken at det feltet ikke er noen selvstendig grunn for mange til å stemme SV i stedet for AP.

Kristin Halvorsen sa det selv:

– Vi har gjort Arbeiderpartiet gode, eller bedre enn de ellers ville vært.

Tilbake til røttene?

Pragmatismen og fleksibiliteten i regjering har kostet. Budskapet fra Oslo-kafeen om tida framover dreide seg i stor grad om Lofoten, og partiet skal tilbake til røttene.

Kampanjepartiet skal våkne igjen. Partiorganisasjonen skal mobiliseres for å hindre oljeutbygging. SV vet at de fremdeles har stor troverdighet i miljøpolitikken. Konfrontasjon og konflikt fører til en debatt SV vil ha. For å bevare Lofoten og Vesterålen oljefritt, men også av hensyn til partiet SV.

Lederskifte

For de fleste blir partiet SV assosiert med personen Kristin Halvorsen. Når partiet har vært i krise, har hennes personlige innsats vært avgjørende.

I de aller vanskeligste sakene i regjering ville ingen andre greid å dra partiet samlet gjennom. Men snart må også SV gjennomføre et generasjonsskifte fullt ut.

Partilederen teller på knappene om hun skal overlate lederskapet til neste generasjon. Mye tyder på at hun faktisk er innstilt på det. I så fall skjer det på landsmøtet i 2011, for at en ny leder skal kunne bli etablert før valget i 2013.

Kristin Halvorsen har gjennomført sitt prosjekt om å gjøre SV til et styringsdyktig parti. Hun har vist at SV kan sitte i regjering. Jobben er gjort og hun har vært leder siden 1997.

Lederkandidatene er kjente: Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Heikki Holmås. Kristin Halvorsen har mange tøffe beslutninger bak seg.

Å bestemme seg i denne saken blir ikke mindre tøft. All grunn til å følge SV også etter en etterlengtet sommerferie for partiet.