Norge er interessert å trekke Tyskland mer aktivt med i den framtidige olje og gassvirksomheten øst i Barentshavet.
I dag kommer Tysklands forbundskansler Angela Merkel på en lynvisitt til Oslo.
Bare vel to måneder etter at hun var i Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris, er verdens mektigste kvinne tilbake i den norske hovedstaden.
Tyskland er i ferd med å gjennomføre en energirevolusjon. Atomkraften skal bort innen ti år, fornybar energi, som vindkraft bygges ut i rekordtempo samtidig som landet ønsker et samarbeid med Norge om midlertidig lagring av energi i vannmagasiner, i perioder der landet har overskudd på strøm.
Men det kanskje mest interessante i de tysk-norske relasjonene akkurat nå er knyttet til nordområdene. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre arbeidet hardt for å få til et økt tysk engasjement innenfor olje og gass i Barentshavet, og tok blant annet med seg sin tyske kollega Frank-Walter Steinmeier til Hammerfest for å se på Snøhvit-utbyggingen.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter)
– Bra om norske selskap har tyske partnere
Etter det NRK forstår er norske Statoil og den tyske energigiganten Wintershall i samtaler foran en mulig leiteboring i det som kalles Barentshavet sørøst, områdene opp til den nye grenselinjen mellom Norge og Russland.
Og fra norsk side er det svært naturlig og viktig å trekke tyske interesser nettopp med i dette området sier seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.
– Det kan oppstå en situasjon der store felt blir liggende på begge sider av grensen. Og selv om grenseavtalen mellom Norge og Russland fra 2010 har retningslinjer for hvordan ressursene da skal fordeles, så er det mange som mener det vil være bra om norske selskap da har tunge utenlandske samarbeidspartnere, som tyske, i ryggen, sier Moe.
Arild Moe, som er en av dem som følger den spennende utviklingen i nordområdene tettest, peker på de tette båndene som er mellom det statseide russiske oljeselskapet Rosneft og president Vladimir Putin.
Rosneft har allerede fått tildelt blokker for leiting langs grensen mot Norge. To områder i samarbeid med det store italienske oljeselskapet Eni og et området langt mot nord med Statoil.
Rosneft ledes i dag av Igor Sjesjin, som i likhet med Putin har sin bakgrunn i de tidligere hemmelige sovjetiske tjenestene. Samtidig vakte det også en viss oppsikt at italienske Eni har fått en så sterk posisjon.
(Artikkelen fortsetter)
Stortingsmelding klar til sommeren
Kommentatorer både i Russland og utlandet har skrevet at dette ikke hadde vært mulig uten de tette båndene mellom president Vladimir Putin og den tidligere italienske statsministeren Silvio Berlusconi.
Likevel vil ikke statssekretær i Olje- og energidepartementet Per Rune Henriksen antyde at det vil ligge politiske hensyn bak når tildelinger av blokker skal skje på norsk side av grensen i nord.
– For oss som ressursforvalter er det viktigste at vi får selskaper som kan det de holder på med. Vi vil gjerne ha utenlandske aktører med, både små og store, i den grad det bidrar til god ressursutnyttelse, sier Henriksen.
Han mener at en Stortingsmelding om Barentshavet sørøst vil være klar før sommeren og det så vil bli tatt en avgjørelse om åpning av områdene mot den russiske grensen for prøveboring.
- LES OGSÅ: