– I dag har vi et folkerettslig grunnlag for en eventuell aksjon i Irak, men ikke i Syria. Jeg er veldig glad for at Norge ikke var med på dette angrepet, sier Hareide.
USA og flere arabiske land bombet natt til tirsdag for første gang strategiske IS-mål på syrisk jord. I motsetning til Nord-Irak, hvor det internasjonale militære engasjementet kommer som et resultat av en forespørsel fra landets myndigheter, oppfyller ikke bombingen i Syria kravene i folkeretten.
- LES OGSÅ:
– Derfor har det vært KrFs holdning at det bør være et FN-mandat på plass. Men jeg vil også si at vi ikke kan sammenlikne dette med krigen i 2003, for da stilte den arabiske verden seg på en helt annen måte enn i dag. I dag er de faktisk med og støtter bombeaksjonen, sier Hareide.
– Bør et sånt angrep endre hvordan Norge bidrar i kampen mot IS?
– Det tror jeg er for tidlig å si nå. Men jeg er glad for at det Norge har sagt er at vi kan bidra, men da skal det være et folkerettslig grunnlag. Vi må følge de spillereglene vi selv har satt for militære konflikter.
– USA tiltar seg makt
I forrige uke besluttet regjeringen å sende fem stabsoffiserer til USA for å forberede en mulig militær innsats mot IS i Nord-Irak. Avgjørelsen ble konsultert med den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og fikk støtte fra alle partier utenom SV og Miljøpartiet de grønne.
– Vi advarte fra begynnelsen av mot å bidra med norske soldater til en amerikanskledet operasjon som vi ikke vet hva vil bli, sier SV-leder Audun Lysbakken.
– Det er et problem at vi stadig ser USA tiltar seg makt i verden uavhengig av FN. Vi ønsker at ISIL skal bekjempes, men det bør gjøres på en måte som er forankret i folkeretten og i verdenssamfunnet.
Major reagerer
Nattens bombetokt i Syria, ledet an av USA, kom overraskende på mange. Lars Cramer-Larsen, major ved Forsvarsakademiet i Danmark, er blant dem som reagerer.
– En kan ikke gå inn i andre land med mindre man har fått mandat gjennom FNs sikkerhetsråd, eller at landet selv har bedt om det, ser Cramer-Larsen til NTB.
– Dette er en felles innsats som sender et signal om samhold i koalisjonen. Hvis man bryter folkeretten, er det viktig å underbygge det med riktig årsak.
Da det ble klart at Norges militære bidrag i kampen mot IS-krigere i Irak i utgangspunktet er på fem stabsoffiserer, sa utenriksminister Børge Brende (H) at regjeringen fortløpende vil vurdere ytterligere bidrag i nær konsultasjon med Stortinget. Flere eksperter mener det er hevet over enhver tvil at Norge har planer om å bidra videre. Regjeringen har imidlertid gjort det klart at det ikke er aktuelt å støtte en militæroperasjon i Syria.
