Hopp til innhold

– Jeg står rakrygget for det jeg har sagt og gjort

– Jeg vet ikke hva det betyr å gå i seg selv, sier Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen

Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Oslo, Carl I. Hagen, sier han ikke ser bort fra at han kan ha glemt et ord fra tid til annen, men at han står for alt han har sagt.

Foto: Johansen, Geir Otto / SCANPIX

– Jeg har tenkt gjennom det. Jeg står rakrygget for det jeg har sagt og gjort, sier Frps ordførerkandidat i Oslo, Carl I. Hagen til NRKs Politisk kvarter.

Han sier at han ikke ser bort fra at han «en eller annen gang har glemt et ord», uten å utdype videre hva han legger i det. Intervjuet er gjort på fredag.

Reaksjoner

Valgkampen er bare to dager gammel, men Carl I. Hagen har allerede rukket å skape debatt og vekke reaksjoner med sine utspill, som for eksempel at han fortsatt mener at nesten alle terrorister er muslimer, noe han først skrev i en kronikk i 2005.

– Hagen gjentar sitt budskap. Han sier at ikke alle muslimer er terrorister, men nesten alle terrorister er muslimer. Det er et grotesk utsagn, mener jeg. Det var det før, og ikke minst i dag, etter det vi har opplevd i Norge, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Den europeiske organisasjonen for politisamarbeid, Europol, skriver i sin siste rapport om terrorisme i Europa at av 249 terrorhandlinger i EU-landene i 2010, var et klart flertall begått av separatister, nasjonalister og anarkister. Tre angrep blir knyttet til islamistiske grupper.

Carl I. Hagen sa også i helgen at mener det er unødvendig å etterforske alle detaljene etter massakren på Utøya. Denne uttalelsen angrer han nå på og sier til VG Nett at han føler seg misforstått.

«Snikislamisering»

Mange har ment at den politiske retorikken blir annerledes etter terrorangrepene 22. juli, kanskje spesielt på innvandrings- og integreringsområdet.

– Kunne du like gjerne ha brukt ord som snikislamisering nå i denne valgkampen?

– Jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det, men jeg vil ikke avvise muligheten for det, sier Hagen.

– For eksempel der det er en tendens til at vi endrer oss med hensyn til at noen fører en annen religion som begrunnelse, for eksempel ved at man ikke skal ha felles svømmeundervisning eller gymnastikk. Når folk i tidligere tider krevde det, og sa at de tilhørte en pinsemenighet eller baptister, fikk de beskjed om at det ikke ble akseptert.

– Er det et eksempel på snikislamisering?

– Hvis vi endrer ting som er i det normale samfunnslivet og aksepterer det som ikke er en reell religiøs begrunnelse, men at man påberoper seg noe, vil det være en ettergivenhet som jeg tror jeg vil kalle en bjørnetjeneste. Man gjør det for å være snill, men virkningen blir det motsatte, sier Hagen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger