Undersøkelsen viser at 18 av 37 biler som i Sverige omfattes av miljørabatter ikke når opp til et akseptabelt sikkerhetsnivå.
- Dette er et stort problem som vi ikke har fått sett så mye på, sier Bjørn Erikson, direktør i Nationalföreningen for trafiksäkerhetens främjande, tilsvarende Trygg Trafikk i Norge.
Mange av bilene mangler antisladdsystem, setebeltevarsler og de kommer generelt dårligere ut i kollisjonstester enn mange andre modeller. Dersom forbrukeren skulle ønske å installere ekstra sikkerhetsutstyr, blir han beskattet for det.
Flere av bilmerkene som figurerer på "verstinglisten" selges også av forhandlere i Norge.
Johannes Hojem i miljøorganisasjonen ZERO sier at det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange såkalte miljøbiler som finnes på norske veier.
- Det er dessuten en forskjell i definisjon på hva som er miljøbil i Norge og Sverige og i tillegg innad i Sverige. I Norge opererer vi med betegnelser som el-biler og lavutslippsbiler. Uansett har Sverige betydelig flere slike biler enn Norge, sier Hojem.
Elektronikk som ikke veier
- Det er ingen grunn til at ustyr som bilbeltevarsler ikke skal kunne settes inn i dissebilene. At ikke det blir gjort, er vi svært kritiske til, sier direktør i Trygg Trafikk, Kari Sandberg.
Dette synet deles av teknisk konsulent i teknisk avdeling NAF Dag Edvardsen.
Når det gjelder å montere inn ekstra sikkerhetsutstyr i de små, lavutslippsbilene, mener Edvardsen at det ikke bør by på de store kostnads- eller vektproblemene.
- Antisladdutstyr, bilbeltevarsler og kollisjonsputer er elektronikk som ikke vil veie noe ekstra, sier Edvardsen.
Rått parti
- Det vil alltid være et spenningsforhold mellom miljøvennlige og trafikksikre biler siden tyngden og utslippsnivået hos en bil sjelden er forenlige forhold. I en kollisjon med en trailer eller stor bil, blir det rått parti, sier Edvardsen, men presiserer at det i markedet tross alt finnes biler, hybridbiler, som kan forene størrelse, sikkerhet og utslipp.
Euro NCAP (European New Car Assessment Programme) er en uavhengig organisasjon som har kræsj-testet nye biler siden 1997. Antall stjerner i en NCAP test kan fortelle forbrukeren noe om trafikksikkerheten, men Edvardsen påpeker at den kan være litt misvisende.
- I en NCAP-test blir små biler målt opp mot tilsvarende biler, sier Edvardsen.
Spredning i bilparken
Han forteller at nye avgifter kan stimulere til kjøp av flere småbiler, samtidig blir det flere av de store bilene også, av type SUV for eksempel. En slik spredning i bilparken er en ulempe i forhold til trafikksikkerheten. Ser en til naboland som Danmark og Tyskland, er det langt flere mindre biler totalt sett.
Et problem i mindre biler vil være at de har mindre flater til knusesoner. Det bygges inn svakheter i fronten og hekken på bilen, såkalte kontrollerte knusesoner.
- Knusesonene vil ved en kollisjon fordele kraften som oppstår, trekkspilleffekten i knusesonene vil ta imot og karosseriet knuses mer "kontrollert" og passasjerene kan få mindre skader. Mindre biler har dessuten mindre rom inne i kupeen, noe som gjør at passasjerene skader seg lettere på innvendige komponenter enn i en større bil ved kollisjon, sier Edvardsen.
Glødende hett tema
- NAF ser at miljø er et glødende hett tema om dagen, men en negativ side i saken er når det går på bekostning av sikkerheten. Det er opp til NAF-medlemmer og forbrukere å velge det de vil, men vi vil opplyse om at valgene som tas har både fordeler og ulemper, sier Edvardsen.
Han synes det skal bli spennende å se hvorvidt det etterhvert fattes miljøvedtak som gjør at norske bilkjøpere ikke har noe valg til slutt.
- Jeg er likevel optimist, for jeg ser at selv små moderne biler får konstruksjoner som gjør dem mer og mer trafikksikre. Men man kommer aldri bort fra de fysiske lovene – stor bil som møter en liten bil, er og blir blir rått parti, sier Edvardsen.
