Dette innebærer at sivilforsvaret får spesialutdanning i fylker med store utfartsområder. Det sier avdelingssjef Jørn Atle Moholt hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
– I dette øyeblikket så leder jeg en arbeidsgruppe som skal se på det operative konseptet til sivilforsvaret. Der vil vi se på lokale tilpasninger av sivilforsvarets utstyr.
I etterkant av skuter-ulykken i Porsanger så har det kommet kritikk på at sivilforsvaret ikke har det utstyret de trenger.
- Les også: Letemannskapene hindres av uværet
Ser til Sverige
I Sverige finns en annerledes variant av beredskap for redning på fjellet.
Der har politiet sivilpersonell som står i beredskap for å rykke ut ved alarm på fjellet. Det er lokale frivillige med god lokalkunnskap, som får utdanning og utstyr av politi - spesifikt før fjellredning.
Kritisk til sivilforsvarets utstyr.
Det spesialutrustede sivilpersonale er også bare plassert i fylkene med fjell.
Sånn burde sivilforsvaret i Norge også ha det, sier Frode Enoksen distriktssjef i sivilforsvaret i Vest-Finnmark.
– Ja, vi mener det. Det er få ressurser i Nord-Norge generelt å lene seg på når vi får en ekstrem situasjon. Da ser vi at det er ikke så mange andre å benytte seg av enn sivilforsvaret, sier han.
- Les også: Sivilforsvaret har vore underbemanna i sju år
- Les også: – Norges sivile beredskap er svekket
Fornøyd med svensk løsning
I Sverige er også politiet fornøyd med systemet med fjellredningen. Krister Sandqvist er politimester i Vesterbotten fylke i Nord-Sverige.
– Jeg synes det fungerer på en utmerket måte her. De er en verdifull ressurs i vårt ansvarsområde når vi søker etter mennesker i fjellet. Vi er veldig fornøyd med redningsmennene i vårt land, sier Sandqvist.
- Les også: Må gå i 30 år gamle uniformer
