Men administrerende direktør i det helprivate ekspressbusselskapet Konkurrenten på Evje, Tom Roger Øydne, tror fortsatt at ekspressbussmarkedet vil vokse fremover, og frykter ikke for fremtiden til ekspressbussene.'
– Det vil alltid være rom for nye og innovative løsninger når det gjelder busstransport, og det vil alltid være rom for nye aktører og konkurranse i dette markedet, sier Øydne til NRK.
Direktør i Konkurrenten, Tom Roger Øydne, frykter ikke for fremtiden og tror stadig flere vil ta ekspress-bussene mellom de store byene.
Foto: Lars Helge Rasch / NRKHvorfor ekspressbussmarkedet har stagnert etter 2008, framgår ikke av statusrapporten for ekspressbussnæringen som forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) mandag overrakte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
– Det spørsmålet ligger utenfor vårt mandat, sier TØI -forsker Jørgen Aarhaug til NTB.
Konklusjonen
Rapporten, som er en av flere utredninger Samferdselsdepartementet har bestilt som ledd i arbeidet med Nasjonal transportplan, nøyer seg med å kartlegge utviklingen i ekspressbussmarkedet etter liberaliseringen de første årene etter tusenårsskiftet.
Rapportens hovedkonklusjonen er at markedet var i sterk vekst fram til 2007, etterfulgt av tilbakeslag i 2008 og deretter stagnasjon fram til 2010.
I denne perioden har ekspressbussene ikke mottatt mye tilskudd fra det offentlige, heller ikke i vekstperioden.
Samlet tilskudd utbetalt til ekspressbussene i hele perioden etter 2000 har økt fra tilnærmet null til 25 millioner kroner, ifølge rapporten.
Trippel konkurranse
Det er hard konkurranse om busspassasjerene mellom Kristiansand og Oslo.
Foto: Anne Torhild Nilsen / NRKPå Sørlandet er det tre selskaper som konkurrerer om kundene mellom byene Stavanger, Kristiansand og Oslo.
Konkurrenten, Nettbuss og Lavprisekspressen kjemper alle om de samme kundene.
Men dette bekymrer ikke Tom Roger Øydne i Konkurrenten.
– En stadig bedre veistandard vil øke interessen for bussene mellom de store byene, sier Øydne.
Flere eldre
Han mener også at eldrebølgen og befolkningsveksten, vil virke positivt på ekspressbussmarkedet fremover.
– Det er en stor befolkningsvekst og det vil bli stadig flere eldre i landet vårt. Vi vet at mange eldre kvier seg for å kjøre bil i de store byene, og jeg tror at disse heller vil sette seg trygt på en buss for å slippe bilkjøring, sier Øydne.
Han er dermed ikke bekymret over TØI-rapporten som beskriver en stagnasjon i ekspressbussmarkedet her i landet.
– Vi har fortsatt ikke sett de smarteste løsningene når det gjelder ekspressbusstilbudet, sier Øydne optimistisk.
Nedgang for lange reiser
Den nye TØI-rapporten definerer ekspressbusser ved to kjennetegn.
De krysser fylkesgrensene og de drives på kommersielt initiativ.
Definert slik, utgjør ekspressbussene bare en liten andel, opp til 6 prosent, av den samlede bussflåten.
Ifølge statistikk rapporten baserer seg på, blir buss benyttet for 6 prosent av reisene over 100 kilometer.
Denne andelen har ligget konstant over tid, men det har vært en svak nedgang i ekspressbussenes andel av reisene over 300 kilometer mellom 2005 og 2009.
En tilsvarende nedgang er det også for tog eller bil, mens fly øker sine markedsandeler på disse reisene.
Langs enkelte korridorer har ekspressbussene en markedsandel på over 10 prosent, men dette er i hovedsak korridorer som ikke krysser Langfjella.
Reiser ikke hele veien
En heller stor andel av passasjerene som velger ekspressbuss, reiser ikke hele veien fra bussens startsted til endepunktet.
Særlig gjelder dette for linjer over 250 kilometer. Her reiser halvparten av passasjerene fra et punkt underveis på linjen til et annet punkt underveis.
Under 20 prosent reiser hele veien mellom linjens to endepunkter.
Det er videre flest passasjerer på de korteste linjene. Over 70 prosent av ekspressbusslinjenes samlede antall passasjerer reiser på linjer under 200 kilometer.
Bare 10 prosent av passasjerene reiser på linjer som er over 350 kilometer. De lengste linjene utgjør likevel over 30 prosent av totaltilbudet.
