– Det er et godt beredskapsprinsipp å kraftsamle, sier beredskapssjef Yngve Årøy til NRK.
Med «Dagmar» friskt i minnet
Store ressurser ble kalt ut hos nødetatene, kommunene, Agder Energi, og sivilforsvaret.
– «Dagmar» var absolutt en tankevekker, som vi har veldig friskt i minnet. Den hjalp nok på beredskapsbevisstheten, mener Årøy.
Men det ble rett og slett ikke bruk for den store innsatsen denne gangen. Beredskapssjefen hadde onsdag morgen ikke hørt om noen skader som følge av uværet, foruten noen små utfall på kraftfronten.
– Vi var veldig spente på hvordan «Emil» ville treffe oss, men nå valgte han jo en litt sydligere bane. Det har tydeligvis hjulpet veldig. Det er vel Jylland som har fått hovedtrøkken denne gangen, sier beredskapssjefen.
- SE OGSÅ: Slik ble ekstremværet «Emil»
- SE OGSÅ: Unngikk «Emil» på det verste
Fortsatt høy beredskap
Hus demmes opp med sandsekker for å unngå oversvømmelser i Mandal.
Foto: Geir Ingar Egeland / NRKUtover dagen regner han med beredskapen vil fortsette å ligge på topp.
– Det regner jeg med den vil være en god stund fremover. Det blåser fremdeles, og vi venter dette med høy vannstand, spesielt i Mandals-området. Det er vannstanden som vil være risikomomentet, sier Årøy.
Har man lært noe av det siste døgnet?
– Nå ble det veldig lite håndtering ut av det sånn sett. Men vi fikk vel egentlig bekreftet at beredskapsapparatet fungerer. Etatene som skal snakke sammen gjorde dét, og gjorde det på en god måte, mener beredskapssjefen.
– Alle etatene som hadde ansvar var klare til å ta ansvaret sitt, sier Årøy.
- SE OGSÅ: Fortsetter å demme opp i Mandal
- SE OGSÅ: To døde etter «Emil» i Storbritannia
