Paul Bjerke er medieforsker ved Høgskulen i Volda. På sitt kontor har han samlet artikler han mener er totalt unødvendige, men som likevel er publisert i riks, lokal og nettaviser.
– Man kan stille spørsmålstegn og dekningen blir for omfattende i forhold til det man presenterer, sier han.
Tusenvis av arbeidstimer
I landets fem største mediehus, Dagbladet, Aftenposten, VG, TV2 og NRK, jobber 40 journalister på heltid med terrorangrepene.
Tre og en halv måned etter 22. juli er det ikke mangel på saker om terrorangrepene.
– Utfordringene med et slikt tema er at det bare renner på med ideer. Det er ikke spørsmål om hva vi skal skrive om i morgen, men hva vi skal velge å skrive om, sier Aftenposten-journalist, Per Anders Johansen.
Han jobber i avisens spesialgruppe som utelukkende jobber med 22. juli-saker.
Siden 22. juli er det skrevet over 13 000 saker i norske papiraviser om terrorangrepene.
Også VG har en egen terrorgruppe som består av 14 journalister. Så langt har avisen brukt 7,3 millioner kroner på dekningen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mener viktig informasjon drukner
Bjerke ved Høgskulen i Volda mener at mange hopper over 22. juli-stoff fordi dekningen er så massiv.
– Det er uheldig fordi det også kommer viktig informasjon som publikum burde få med seg, men det kan drukne i detaljer og saker som egentlig ikke fortjener dekning, sier han.
Nyhetsredaktør i VG, Helje Solberg, sier avisen ikke skriver ukritisk saker om 22. juli.
– Det må være historier som fortjener dekning, sier hun.
– Du skal ikke ha snakket med mange overlevende eller pårørende som mistet noen på Utøya, for å forstå at det å la være å følge opp terrorsaken fordi noen begynner å bli lei av terrorstoff ikke er godt nok, sier Johansen i Aftenposten.
På tross av kritikken vil redaksjonene fortsette dekningen.