Etter at hennes mann døde i sommer, ble det klart at Rannveig Getz ikke skulle bo videre i Grotten.
Nå ser Rannveig Getz med glede tilbake på 29 år med lånt tid og historisk sus i Slottsparken, og håper det blir en ny kunstner som får flytte inn.
– Jeg får heldigvis ha med meg de tingene jeg selv vil, og minnene som er i disse tingene. Jeg har vært instilt på å flytte hele tiden. Jeg elsker å bo her, men jeg må også se den positive siden ved å flytte ut, forteller Getz.
Hvem fortjener å bo i Grotten? Stem nederst i artikkelen.
Da
den 5. juni i år blusset diskusjonen rundt hvem som fortjener bo i Grotten, opp igjen. Det er kulturdepartementet som skal bestemme hvem som skal bo i Grotten videre, og om noen skal gjøre det i det hele tatt.– Det viktigste for meg er at huset er levende, og at det blir brukt som både bolig og arbeidsplass, sier Getz.
Hun syns det blir spennende å se hvem som flytter inn.
– Jeg syns det er naturlig at det blir en diskusjon rundt hvem som skal bo i Grotten, men det er departementetet som tar den endelige avgjørelsen. Jeg synes det skal fortsette å være kunstnerbolig, men det er ikke uaktuelt å bruke det til noe annet heller.
Statsbygg har ansvaret
Grotten ble reist av Henrik Wergeland i 1840, men solgt i 1845. I 1922 kjøpte staten boligen, og det ble vedtatt at den skulle brukes som æresbolig for kunstnere.
I 1924 flyttet komponisten Christian Sinding inn. Etter at han døde i 1941, stod huset tomt helt til dikteren Arnulf Øverland flyttet inn sammen med sin familie. Tross at Øverland gikk bort i 1968, ble hans enke boende fram til sin død i 1978.
Det var snakk om å gjøre det om til både barnehage og Wergelandsmuseum i årene etter 1978, men det ble beholdt som æresbolig for kunstnere og rehabilitert.
Den gangen var boligen nedslitt, og den ble pusset opp før Arne Nordheim og kona flyttet inn i 1981. Det er Statsbygg som har vedlikeholdsansvar for boligen, kunstnerene slipper å betale husleie, og slottsgartneren tar seg av hagen.
Les
fra Oslo og Akershus. Følg NRK Østlandssendingen på og