- Velkommen til «Grotten»

– Grotten må fortsatt være kunstnerbolig! Det mener Arne Nordheims enke som snart flytter ut. Her viser hun oss inn i kunstnerboligens aller helligste.

Video Rannveig Getz

I nesten 30 år har enken etter Arne Nordheim, Rannveig Getz bodd i den norske stats æresbolig for kunstnere. «Grotten» ligger i et stille område, sentralt i Oslo, og har tidligere huset storheter som Henrik Wergeland, Christian Sinding og Arnulf Øverland.

Hør Pernille Amdahl i Kulturnytt intervjue Rannveig Getz:

Etter 30 år, som hun beskriver som «fantastiske», er hun nå innstilt på å flytte.

– Det er ikke naturlig for meg å fortsette å bo her nå. Jeg har vært instilt på å flytte hele tiden. Jeg elsker å bo her, men jeg må også se den positive siden ved å flytte ut.

Finnes det noen verdige?

Da Arne Nordheim døde den 5. juni i år blusset diskusjonen rundt hvem som fortjener bo i Grotten, opp igjen.

Getz synes det er helt naturlig at det blir diskusjoner rundt hvem som skal bo i kunstnerboligen.

Video Omvisning i Grotten - Statens kunstnerbolig

Omvisning i Grotten

– Det blir spennende å se. Jeg synes det skal fortsette å være kunstnerbolig, men det er ikke uaktuelt å bruke det til noe annet heller. Jeg vil ikke ha så sterke meninger om dette. Det viktigste er at huset er levende og blir brukt.

– Det siste i debatten har vært om det finnes kunstnere i Norge i dag som er verdig å bo i Grotten. Hva synes du om det?

– Den diskusjonen går hver gang. Det er mange fantastiske kunstnere! Hva er det å være verdig? Man blir jo ikke det før i ettertid. Midt i livet var også Wergeland en rabulist, sier hun og mener at ordet verdig er vanskelig.

Mye Wergeland

Getz har mange gode minner fra huset, som hun og hennes mann har betraktet som sitt siden de flyttet inn. Og Henrik Wergelands.

Arne Nordheim 78 år gammel

Arne Nordheim

Foto: Jon Eeg / SCANPIX

– Vi følte hele tiden veldig sterkt at Grotten er Wergelands hus. Selv om vi har minner fra alle de andre som har bodd her, så er det Wergeland som er den store inspiratoren her.

Hun forteller at hver 17. mai var Wergeland med dem.

– Den første 17. mai vi feiret her var flott, og tanker på den bringer kanskje frem det sterkeste minnet.

Flyttingen inspirerte Nordheim i 1982 til å skrive musikk til Wergelands dikt «Den første sommerfugl», som er Getzs favorittdikt. Dette ble fremført i Grotten den første 17. mai paret bodde her.

– Du venner deg til å bo her, det blir vårt hjem, men likevel føler du at de som har bodd her er med deg, uten at jeg er overtroisk. Det er noe du legger i det selv. Du blir involvert i deres liv på en god måte gjennom deres musikk, litteratur og historie og dikt.

Arne Nordheim og Rannveig Getz i Grotten

Arne Nordheim og Rannveig Getz i Grotten.

Foto: Gjellesvik, Inge / SCANPIX

Grotten ga Norheim trygghet

Getz forteller om selskapelighetene som har vært her, og om hennes ønsker og håp for huset.. Hun tar oss med inn i det aller helligste, som blant annet var Henrik Wergelands soverom, og som var hennes mann, Arne Nordheims arbeidsrom.

– Det har vært et hyggelig sted å kunne invitere folk til. Vi har alltid tenkt at vi har vist frem en statlig kunstnerbolig, men vi tenker jo ikke over det når vi har venner på besøk.

– Hva har det betydd for dere å få bo her?

– Å flytte hit ga Arne ro og trygghet. Endelig kunne vi etablere noe sammen. Det ble en slags markering om at han var anerkjent. og han fikk en trygget rundt at han var akseptert.

Hvem fortjener å bo i Grotten?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • – Oppriktig og personlig portrett

    – Et fengende rot av en dokumentarfilm, skriver Filmpolitiet i anmeldelsen av «MATANGI / MAYA / M.I.A.». Filmen forteller historien om hvordan artisten Maya ble rapper og popstjerne. Hun er immigrant fra Sri Lanka og datter av en sentral skikkelse i den tamilske motstandsbevegelsen. Det har gitt henne drivstoff i karrieren i den kommersielle popbransjen, skriver anmelder Sigurd Vik.

    Artisten Maya
    Foto: Another World Entertainment
  • Norske 3D-klær først i verden

    Den norske digitale kleskolleksjonen «Neo-Ex» er de første klærne som kun kan brukes digitalt. – Vi ønsker å utforske hvordan mote kan eksistere i den digitale fremtiden, sier Ingeline Gjelsnes, markedssjef i Carlings til Melk & Honning. Alle inntektene fra den digitale kolleksjonen går til den veldedige stiftelsen WaterAid for å rette søkelyset på det store vannforbruket i moteindustrien.