– Ingen trønderhets i barne-tv

Joachim Ulrichsen er prosjektleder for alle innkjøpte serier i barnekanalen NRK Super.

– Må passe inn visuelt

Ulrichsen får følge av veteranen når det gjelder å legge lydspor på serier og filmer for barn, Harald Mæle.

– Dersom handlingen ikke foregår i Trøndelag bør figurene ikke snakke trøndersk. Dialektbruken må først og fremst passe visuelt, sier Harald Mæle.

Han har en liten pause fra arbeidet med å dubbe norsk lyd til den nye franske filmen om Asterix hos britene.

– Jeg liker å bruke sosiolekter, som sier noe om sosial tilhørelse, framfor dialekter, som sier noe om geografi, sier Mæle.

Onsdag publiserte Adresseavisen artikkelen «Raringer på barne-tv er trøndere». Avisa siterer dialektforsker Ann-Kristin Molde ved Nordisk Språkvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Lavstatusdialekt

Ifølge avisa mener hun at trøndersk skiller seg ut som dialekten med lavest status på barne-tv og i filmer beregnet på barn.

Artikkelen har ingen eksempler på morsomme rollefigurer som fra barne-tv som er dubbet til trøndersk.

Avisas eneste eksempel på trøndersk brukt humoristisk i innhold rettet mot barn er animasjonsfilmen (2008), etter boka av den utflyttede trønderen Erlend Loe. Her er politimannen en brølende trønder med politibart.

– Måtte ha en høylytt trønder

– Der gjorde jeg politimannen til en brei trønder av Rosenborg-typen. Det er kanskje slemt, men det er ikke tatt helt ut av løse lufta heller. Jeg husker hvor mye roping og høyt språkenerginivå slike trøndere kan ha., sier Erlend Loe.

Loe skrev ikke filmmanuset til Kurt blir grusom, som er regissert av Rasmus A. Sivertsen. Men det er Loe som har hatt ansvaret for dialogen i filmen.

I bøkene om Kurt bruker Erlend Loe aldri dialekt.

– Kurt er nok ikke trønder, selv om han er jovial og enkel, akkurat som klisjeen vi har om trønderne, sier Erlend Loe.

– Alle forstår en trønder

Erlend Loe mener trøndersk egner seg godt til humor.

– I motsetning til mange vestnorske dialekter blir trøndersk forstått av alle, nesten uansett hvor langt du drar trønderdialekta.

– Har du brukt trønderdialekt i andre sammenhenger for å få fram en morsom eller pussig figur.

– Ja, men ikke for barn. I Filmen Nord (2009) snakker hedmarkingen Anders Baasmo Christiansen trøndersk i rollen som Jomar Henriksen, som kjører snøskuter fra Trondheim til Finnmark.

– Ellers har jeg aldri brukt trøndersk som humoristisk element utenom i Kurt-filmen, sverger Erlend Loe.

– Vi kjenner oss ikke igjen

– Vi kjenner oss ikke igjen i Adresseavisens fremstilling i det hele tatt, sier Joachim Ulrichsen i NRK Super. Han er prosjektleder for alle innkjøpte serier på NRKs barnekanal.

– Vi har et meget bevisst forhold til dialektene vi velger ut. Vi prøver å unngå å la rare rollefigurer snakke trøndersk, sier Joachim Ulrichsen i NRK Super.

NRK Super er NRKs tilbud til barn fra to til 12 år. 75 prosent av innholdet består av innkjøpte utenlandske serier som dubbes til norsk. En av dem er animasjonsserien om Dennis og Glefsern.

– Her snakker alle trøndersk, selv bikkja Glefsern. Dennis er en litt rampete gutt, men slett ingen komisk figur.

NRK Super prøver å variere dialektbruken. I serien om Roy snakker alle bodødialekt.

Paul Ottar Haga som trøndersk ridder

I den helt nye serien «Trenk og Tekla» spiller Paul Ottar Haga en godmodig ridderherre, som snakker trøndersk.

Her det tvert om bergenserne som har grunn til å klage. Sjefsskurken, den onde ridder Berthold og de to hjelpeløse medhjelperne hans snakker bergensdialekt, mens hovedpersonene Trenk og han venninne Tekla snakker pen Oslodialekt.

– Selv om 80 prosent av det norske lydpålegget gjøres i Oslo prøver vi å få med andre dialekter enn østnorsk, sier Joachim Ulrichsen.

– Det er NRK som eier dubben. Det er vi som legger premissene for hvordan rollene skal besettes.

– Har aldri forsket på trøndere

For å oppsummere så kjenner verken fortidas eller dagens ansvarlige for barne-tv seg igjen i kritikken til dialektforsker Ann-Kristin Molde ved Universitetet i Bergen.

Det viser seg at selv ikke forskeren egentlig mener barne-tv bruker trøndersk til å lage komiske figurer.

– Jeg har ingen eksempler på at trøndersk er brukt for å henge ut trøndere i barne-tv. I min forskning har jeg ikke forsket på trønderdialekt, men bergensdialekt.

– Jeg har ikke intervjuet en eneste trønder, sier en overrasket Ann-Kristin Molde.

Bergensungdom er flaue over sin dialekt

Til NRK sier Molde at hun har intervjuet ungdom i Bergen. I forskningsmaterialet oppgir bergensungdom at de mener østlandsdialekt passer mye bedre på TV enn bergensk.

– De blir flaue når noen rollefigurer snakker bergensk.

Dette forklarer bergensungdommene til Molde med at de ikke hadde så mange positive rollemodeller som snakker bergensk.

– Det er altså for lite dialekt i barneprogrammene, ikke for mye, konkluderer dialektforskeren.