Kan du skyte dette dyret?

– Vi mener det er plass til flere hjortejegere enn i dag, sier forsker Oddgeir Andersen ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

– Bestanden er i vekst og sprer seg til nye områder.

Hjortejakta større enn elgjakta

Hjortebestanden har de siste åra vokst kraftig, ikke bare i kjerneområdene på Vestlandet og på kysten av Trøndelag.

– Hjortebestanden har økt kraftig de siste 10-15 åra. Det skytes nesten 40.000 hjort hvert år, sier Oddgeir Andersen til NRK.

– De tre siste åra har det blitt skutt flere hjort enn elg. Hjorten tar over som storvilt nummer én.

Sprer seg

Ifølge Andersen har Vestlandet nå blitt fylt opp av hjort. Det har ført til at hjorten utvandrer.

– Hjorten vandrer nordover, østover og sørover. Her på Østlandet har hjort etter hvert blitt en viktig del av jakta, sier Andersen, som holder til på Lillehammer.

Andersen Oddgeir er selv en ivrig jeger, men har hittil jaktet på elg, villrein og rådyr.

– I år skal jeg prøve å få jaktet på Hjort også, sier han.

– Mennesket må forvalte

NINA er opptatt av at menensket må tre inn der rovdyra vanligvis gjør jobben med å regulere hjorteviltbestanden.

– I mangel av rovdyr gjenstår jakta som den eneste måten å forvalte hjortebestanden på.

Dersom det ikke felels nok hjort, er vårknipa den eneste reguleringen. Mange steder bukker hjortedyr under av sult.

– I ytterste konsekvens vil en for stor hjorteviltbestand uten jakt være dyreplageri, sier Andersen.

Les også: Hjorten sulter på Hitra

For lite jakt

Mange steder er fellingskvotene så store at jaktlagene ikke klarer å ta ut så mye som ønskelig.

– De har ikke tid, eller fryseren er allerede stappfull. Da hadde det vært bedre om flere fikk slippe til, sier han.

Andersen og andre NINA-forskere har gjennomført en spørreundersøkelse blant snaut 2.000 hjortejegere. Den viser blant annet at mange jegere felte tre eller flere dyr i jaktsesongen i fjor.

– Det er mye, og en klar indikasjon på at det må være plass til langt flere jegere under hjortejakta, sier Andersen.

Familie og venner

Rapporten viser også at jaktlagene fortsatt er dominert av familie og venner av grunneieren, som har jaktrettighetene.

– Vi ser det blant annet fordi jegerne rapporterte om små eller ingen utgifter til overnatting, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Ny inntektskilde

Et av formålene med undersøkelsen har vært å se på hvordan grunneierne forvalter jaktretten sin. Det er bare et fåtall som skaper næringsaktivitet med utgangspunkt i hjortejakta.

– Hvis vi for eksempel sammenligner med villreinjakt, er det et stort, men lite utnyttet potensial for grunneiere som ønsker å satse på hjortejakt som en kilde til inntekt, sier Andersen.

Tilrettelegging

Bedre tilrettelegging, for eksempel med kjølelager, transport og overnattingsmuligheter, kan bidra til å trekke nye grupper til hjortejakta og dermed også gi inntekter til grunneierne.

Andersen mener grunneierne sitter med nøkkelen. Med bedre tilgang og tilrettelegging kan hjortejakt bli interessant også for jegere fra Oslo og Akershus.

Hjorten har de siste årene spredd seg fra kjerneområdene på Vestlandet til østlandsfylkene Hedmark, Oppland og Telemark, og det er nå jaktbare bestander flere steder på Østlandet.

– Det er mulig å forvalte jaktrettighetene slik at en ivaretar lokale interesser og samtidig åpner for andre jegere. Det er få av oss som trenger tre– fire hjorteskrotter i fryseren, sier Oddgeir Andersen.

Rapporten «Jakten på hjortejegeren» er laget av NINA på oppdrag fra Norsk Kogeierforbund.