Du kunne hatt 3-timers arbeidsdag

Natt til søndag stiller vi klokka en time fram. Det er ganske enkelt fordi vi vil ha dagslys litt lengre. Det ville vi sannsynligvis gjort uansett hvor mange timer det var i døgnet.

Men både en fysiker ved NTNU i Trondheim og en urmakermester mener døgnet like greit kunne hatt ti eller hundre timer timer istedet for 24.

– Det hadde jo vært mye mer logisk, sier urmakermester Gordon Selmer Nord.

Tilfeldig tellesystem

Det er egentlig litt tilfeldig at tallskiva på klokka er delt inn i 12 timer. Babylonerne lærte astrologi og vitenskap av sumererne. De delte inn året i uker og måneder, og «fant opp» tellesystemet som deler tall opp i 60. Flere tusen år senere bruker vi fortsatt det samme systemet.

I mellomtiden har det vært flere forsøk på å telle tida. Kong Alfred i England ville for eksempel organisere døgnet i økter på åtte timer. Han beregna at han trengte åtte timer til å styre riket, åtte til å spise og sove og åtte til å be.

For at systemet ikke skulle skli ut, brukte han tre lys som brant i åtte timer hver så han kunne følge med.

Ville revolusjonere tida

Det eneste skikkelig store forsøket på å forandre tida ble gjort i Frankrike under revolusjonen på slutten av 1700-tallet.

– Alt skulle forandres da. Blant annet har ukedagene religiøs bakgrunn, og alt det skulle renskes ut, sier Nord.

Dermed fant de ut at de heller skulle bruke desimalsystemet. De delte månedene inn i ti isteden for 12, og bestemte at det skulle være 10 timer i døgnet.

Med et slikt system ville vår arbeidsdag på 7,5 timer bare vært 3,125 timer.

– Verden ble jo helt forvirra! Franskmennene selv visste jo heller ikke hvor mye klokka var, eller hvilken dag det var, sier Nord.

– Urmakerne syntes dette var veldig upraktisk, men de gjorde som de fikk beskjed om slik at hodet ikke havna i giljotinen. Derfor lagde de klokker med to tallskiver, en med den nye tiden og en med den gamle, sier han.

Det finnes fortsatt noen få eksemplarer av slike klokker.

– Handelen med Frankrike stoppet helt opp, og da Napoleon ble keiser sa han at dette ikke kunne fortsette.

Han kvittet seg med systemet og gikk tilbake til det systemet vi kjenner i dag.

– Det kunne skjedd i dag

Det franske forsøket ble en fiasko, men Nord tror det kunne latt seg gjøre i dag.

– Da måtte vi bare redefinert hvor lang et minutt og en time er, sier han.

På verdensbasis er det mye mer som blir målt i desimaltall enn noe annet, for eksempel, kilo, meter og pengeenheter. Teknisk sett ville det vært fullt mulig å dele døgnet inn i ti, tjue eller hundre timer.

– Det er bare en tilvenningsak, men da måtte alle i verden blitt enige, så det ville riktignok vært litt vanskelig, påpeker Nord.

Sjekk hva klokka hadde vært hvis døgnet hadde ti timer

Han sier man kunne hatt en verdenskonferanse sånn som når man ble enige om å ha én kalender. Men det ville nok kostet noen kroner.

– Dette er så godt innarbeidet i dag at ingen engang har vært innom tanken om å gjøre det. Og det er ingen grunn til å forandre det, sier han.

Fins tida i det hele tatt?

Fra vekkerklokka ringer om morgenen til den blir stilt på nytt på kvelden blir vi styrt av tida. Fysiker Jon Andreas Støvneng greier likevel ikke å svare på hva tid er:

–Jeg skal stille deg et enkelt spørsmål.

– Okei?

– Hva er tid?

– Det er kanskje det vanskeligste spørsmålet du kunne stilt, sier Støvneng oppgitt.

Han prøver likevel.

– Klokker som beveger seg går langsommere enn klokker som er i ro, sier han.

– Det forstår jeg ikke?

– Det gjør ikke jeg heller, men jeg aksepterer det som et faktum fordi det man kan bevise det med fysiske målinger og eksperimenter.

Han utdyper med et eksempel.

– Hvis du sitter på et tog og ser på klokka, og ser meg gjøre det samme på perrongen utenfor. Da ville du kanskje påstå at det er du som sitter i ro, og jeg som var i bevegelse. Dermed kunne du sagt at klokka mi gikk saktere enn din. Jeg ville sagt det motsatte, men begge ville hatt rett.

Han sier han ikke har tid til å sitte hele dagen lang og funderer på på dette.

– Det spiller egentlig ingen rolle hvor mange timer man deler inn døgnet i, sier han.

– Einstein sa jo at tida er relativ, men har var likevel helt tydelig på at tid er noe vi måler med ei klokke, sier Støvneng.

Da er det bare å ta fram klokka natt til søndag og gjøre som Benjamin Franklin - stille den én time frem.