Hopp til innhold

Sørburøy frykter for fremtiden

Tidenes lakserømming kan bli dødsstøtet for det lille øysamfunnet på Sørburøy.

Video 39ba3d64-badf-43df-888c-593fc8076421.jpg

Innbyggerne klamrer seg fast til den lille øya på Trøndelagskysten. Nå er de redd for at 175.000 rømte oppdrettslaks skal ødelegge for den harde kampen om å få øysamfunnet til å overleve.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Lilly Gården Sørburøy velforening

Lilly Gården er glødende engasjert i oppgaven med å bevare samfunnet på Sørburøy.

Foto: Morten Andersen / NRK
Butikken på Sørburøy

Den lille butikken er noe av det som holder øysamfunnet oppe.

Foto: Morten Andersen / NRK
Sørburøy

Dette huset lokket en familie på fem fra Litauen til Norge.

Foto: Morten Andersen / NRK
Familien Liutkus på Sørburøy

Familien Liutkus har bidratt til å øke innbyggertallet på øya.

Foto: Morten Andersen / NRK

– Jeg er redd, sier Lilly Gården til NRK.

Som leder for Sørburøy velforening har hun i flere år kjempet mot avfolking av den lille øya i Froan i Sør-Trøndelag.

Nå frykter hun og de andre innbyggerne for fremtiden til det sårbare øysamfunnet.

I februar rømte 175.000 laks fra Salmar sitt oppdrettsanlegg på en av naboøyene. Det kan få store konsekvenser for Salmar-anlegget som ligger på Sørburøy.

– Det viktigste vi har på øya er butikken og skolen. Vi er nødt til å beholde oppdrettsanlegget hvis de to delene ikke skal forsvinne, forklarer Gården.

Ble lammet av rømmingen

Anlegget på Sørburøy ligger midt i et verneområde, og har i årevis vært drevet på nåde fra miljøvernmyndighetene.

Konflikten står mellom oppdrett og arbeidsplasser på den ene siden, og naturvern på den andre.

Lakserømminga har skapt sterke reaksjoner fra ministerhold, og kan bli avgjørende når myndighetene skal bestemme seg for om Salmar får fortsette på Sørbyrøy.

– Jeg ble stiv og begynte å fryse da jeg fikk høre om den rømmingen. Jeg ble lammet, forteller Gården.

Kom til øya med familien

Og det hadde hun god grunn til å bli.

Øyas fremtid så lysere ut enn på lenge før rømmingen i februar.

Velforeningen tok grep da det begynte å bli få elever ved skolen, og etterlyste folk som ville etablere seg i et ledig hus på øya.

– Jeg visste ingenting om båt og fiske, men nå vet jeg litt mer, ler Kornelijus Liutkus.

Han slo til på tilbudet, og fikk seg både hus på øya og jobb på oppdrettsanlegget.

Familien ble med på flyttelasset fra Litauen, og på kort tid økte innbyggertallet på Sørburøy med fem personer.

Litt over ett år senere har familien Liutkus gått fra fem til seks, og antall folk som bor på øya har vokst til rundt 40 personer.

Nå er fremtiden usikker også for dem.

Nekter å gi opp håpet

I et siste håp har velforeningen sendt et brev til miljøvernminister Erik Solheim med tittelen "Nødrop fra et kystdistrikt som ønsker å leve".

– Alt skal jo fredes. Det ser jo ut som det ikke skal bo folk noen steder. Men det står i vedtektene at det skal bo folk i Froan, og at de skal få holde på med næringsvirksomhet her, sier Gården.

Hun nekter å gi opp håpet, selv om Salmar har mistet mye tillit.

– Jeg frykter for at den ripen i lakken som de har fått kan bli avgjørende, men jeg håper på miljøvernministerens forståelse for området. De har lagt ned nok småsamfunn, mener Gården.

Miljømyndighetene skal avgjøre om Salmar får lov til å fortsette med oppdrettsanlegget i Froan i løpet av våren.