Hopp til innhold

Hvor lenge må han vente?

Denne uka er "barna" selv ute i bybildet og etterlyser en trygg og god fosterhjemsplass.

Fosterhjemskampanje

13-årige 'Nikolai' venter fortsatt på en fostermamma. Når kommer bussen som tar ham dit?

Foto: Sverre Lilleeng / NRK

Bufetat i Midt-Norge har satt inn en ny offensiv for å rekruttere fosterfamilier denne uka, og nå er det vanskelig å ikke legge merke til det om du beveger deg i Trondheim sentrum.

I går sto nemlig ei ungdommelig kledd dukke en hel dag og ventet på bussen i Munkegata. Eller - slik så det i alle fall ut. Gikk du nærmere, fikk du øye på skiltet rundt halsen, med påskriften "Jeg venter en på fostermamma".

Vekker oppmerksomhet

Til og med lørdag vil tre dukker, én gutt i seksårsalderen, ei jente på ti og en gutt på tretten, stå slik og vente i buss-skur rundt om i byen. Målet er å skape oppmerksomhet rundt det stadig økende behovet for nye fosterhjemsplasser i Trøndelag.

– Da vi var ute og hentet inn den ene dukka i går kveld, satt to jenter og passet på slik at ingen skulle gjøre den noe. Han hadde allerede mista én buss, så de var veldig glade for at vi kom og hentet ham, smiler Harald Øren, som har vært ansvarlig for prosjektet i reklamebyrået Tibe T.

Empati og omsorg

Det var byrået selv som tok initiativ til kampanjen, og har stilt veldedig opp med gratis arbeidskraft i utviklingen.

– Målet er å fremme nettopp slike følelser. Det handler om empati og omsorg. I disse adventstider er vi jo ellers så opptatt av å ta vare på hverandre, så jeg tror dette er et bra tidspunkt å fyre opp fosterhjemsdiskusjonen på, sier han.

Fosterbarn

'Even Tobias' på 6 år er en av de tre dukkene som daglig plasseres ut i forskjellige busskur i midtbyen. - Det er viktig å synliggjøre behovet for fosterhjem, mener Jonny Berg, regiondirektør i Bufetat, region Midt-Norge.

Foto: Tibe T Reklame

Større behov

I Midt-Norge er det i dag 140 barn og unge som har eller kan få behov for fosterhjem. Det er en økning på 25 prosent i forhold til samme tid i fjor.

– Behovet er stort, og blir stadig større. Det er en målsetning å få enda flere barn ut fra institusjoner og inn i fosterfamilier på et tidligere tidspunkt, sier regiondirektør i Bufetat region Midt-Norge, Jonny Berg.

– Vi har et økt kunnskapsgrunnlag for å si at barnehjemsinstitusjonene fungerer veldig godt for en del unger - men i en begrenset periode. Med tanke på oppvekst, er fosterhjem da det neste steget.

Dette har også ført til at stadig flere barn og unge med litt tyngre ballast står på trappene. Som en konsekvens av dette, stilles det nå også oftere strenge krav til kompetanse hos fosterforeldrene.

– Fortsatt attraktivt

– Disse mer formelle kompetansekravene er nytt av året, så det er ennå litt tidlig å si om dette gjør det vanskeligere for oss. Samtidig bygger vi jo stadig opp flere støttefunksjoner som skal hjelpe familiene, påpeker han.

– På bakgrunn av de tilbakemeldingene vi får nå, er det fortsatt attraktivt å være fosterforelder. Selvfølgelig er det utfordrende, det er ikke noe vits i å underkommunisere det, men jevnt over er tilbakemeldingene svært positive.

Berg håper denne kampanjen vil berøre folk slik at flere melder sin interesse for å bli fosterforeldre. Både gifte, samboere, likekjønnede par, enslige og voksne fra barnets egen slekt og nettverk kan bli fosterforeldre.

– Det er ingen tvil om at det kan være krevende å være fosterforeldre, men de alller fleste fremhever at det er svært givende å hjelpe barn som trenger det, sier Berg.