Råsterk er det nye skjønnhets- idealet

Jetlaget etter den lange flyturen fra Brasil, hvor Erika Nygård tok femteplass i håndbak-VM, sitter fortsatt i kroppen. Hun er tilbake på jobb, og henger ut nylig ankommende høstklær i butikken. Inne i hodet er det helt andre ting som foregår.

– Jeg må jobbe med killerinstinktet mitt. Skal jeg bli verdens beste kan jeg ikke stå å vente på hva motstanderen gjør. Det er «kill» eller bli «killed», sukker hun.

Hun er ikke helt fornøyd med VM-innsatsen. For den 43 år gamle armbryteren fra Bodø har satt seg et høyt mål:

– Innen seks år skal jeg bli verdensmester. Aller helst innen tre år. Det er fullt mulig, sier Erika Nygård (43), opprinnelig fra den nordsvenske bygda Arjeplog. I 2003 fant hun kjærligheten i norske Freddy, og flyttet hun til Norge. Med seg tok hun armbrytingen.

Pippi-sterk

I Pippi Langstrømpes hjemland har det lenge vært kult å være jente og drive med kraft- og kampsport. I Sverige bor også den mest kjente kvinnelige armbryteren i verden, nemlig Heidi Andersson. Hun er ni ganger verdensmester, og kjent fra den prisbelønte dokumentarfilmen «Armbryterskan från Ensamheten».

– I Norge er det ikke mange jenter som driver med håndbak Jeg var eneste jenta på det norske landslaget i Brasil. Men det er ting på gang. Sporten er i ferd med å ta av i Norge, sier hun.

Kollegene i butikken er ikke bare stolte av å ha en av verdens sterkeste armbrytere som kollega. Det er nyttig også.

– Hun er trollsterk. Du skulle sett henne når vi får inn varer. Hun løfter og bærer esker som det skulle være luft, sier kollega Anita Hammer.

– Den kvinnelige siden av meg får en boost i denne jobben. Dette er noe annet enn joggebuksene, sier Erika, og viser fram en himmelblå silkebluse hun har lyst på.

Erika har ikke bare mål om å bli verdensmester. Hun vil også gjøre håndbak eller armbryting som den spesielle idrettsgrenen offisielt blir betegnet som, stor i Norge.

Flekser underarmen

– Mange synes håndbak er sært. Det vil jeg gjøre noe med. Det er en perfekt idrett for jenter. Det handler om teknikk, styrke og utholdenhet.

Og det er en myte at armbrytere får Skipperen-muskler.

– Det er underarmen som er vår store muskel. Bicepsen er mer en støtte for skulderen. Det er det som er så kult med denne sporten. Du blir veldig sterk uten å få så store muskler. Kroppsbyggere ser du på lang vei. I denne sporten ser du ikke at der er en armbryter før vi står ved bordet, sier Erika, som også skryter at det gode håndbakmiljøet.

– Selv om det er en individuell idrett, er det god lagfølelse. Det hjelper på når man er sliten eller blir skadet. Klubben og landslaget er min andre familie, sier Erika Nygård.

Går for NM-gull i fitness

Trebarnsmamma, fitnessutøver og personlig trener Lene Hansen (29) fra Tromsø trener også målbevisst og knallhardt. Hun ligger i hardtrening foran NM i Athletic Fitness i Oslo Konserthus 6. oktober. Her skal hun konkurrere i styrke, utholdenhet og fysisk perfeksjon.

– At dagens jenter vil være sterke, og ikke bare tynne, er en super utvikling.

Selv trener hun styrke fire timer hver dag for å få den perfekte muskelmassen.

– Det er stort fokus på muskler. Men jeg liker også å se bra ut.

Lene har blendahvitt smil, lange velstelte negler, silikon i brystene og påsveiset langt hår.

– Når ansiktet er blodsprengt og musklene buler, føler jeg at jeg må kompensere med å se bra ut. Jeg liker å eksponere meg selv, sier hun til NRK.no.

Samtidig blir hun irritert når folk påpeker at store muskler på damer ser ekkelt ut.

– Hvem er det som definerer at muskler ikke kan være feminint?

• Les også: Sett deg et mål – kom i knallform
• Les også: Slik trener du for å få «Hollywood-kroppen»

Høy pris

For å drive styrkeidrett på toppnivå, må man ha en beinhard selvdisiplin. Men lidenskap er også viktig.

– Dette er livet mitt. Jeg har alltid hatt et sterkt konkurranseinstinkt og «pushet» meg selv. Som barn var jeg ei guttejente som sparket fotball, drev med push-ups og brøt håndbak med gutta. Jeg skulle bli politi eller idrettsoffiser i Forsvaret.

Hun kjenner mange som sliter med å holde treningsmotivasjonen oppe. For dem har hun følgende råd:

– Riktig kosthold er selvsagt viktig. Du trenger masse energi for å kunne prestere. Sett deg kortsiktige og langsiktige mål, jobb med å utvikle konkurranseinstinktet ditt, skriv blogg, da blir det vanskeligere å backe ut. Ta til deg positiv feedback og tenk positivt, råder Hansen.

Tøff-i-tryne-typer på byen

Armbryteren Erika Nygård i Bodø er på trening i Bodø bokseklubbs lokaler i kjelleren under hovedpostkontoret i Bodø. Her bryner hun seg med Vera Schnabel (36). Den tidligere norgesmesteren i boksing har lagt fra seg boksehanskene og satser nå på håndbak. På første forsøk i årets NM, tok hun bronsemedalje.

– De fleste forbinder håndbak med underholdning på puben – ikke en toppidrett, sier Vera.

Når folk får høre hva hun driver med, er det mange som vil prøve seg. Spesielt ute på byen en sein fredagskveld.

– He, he. Ja tøff-i-tryne-typer er det nok av. Men de blir de raskt spake, ler hun.

Hun mener armbryting er den perfekte idretten for jenter.

– Det handler mer om teknikk, enn om styrke. Og jentene er mer teknisk enn gutta. Slik er det også i boksing. Jentene tar teknikken raskere, de har liksom rytmen i seg, mener hun.

Tilbake til gymsalen

Etter mange år med myk trening som yoga, pilates, zumba og tai chi er det nå «back to basic», ifølge store treningskjeder som Sats, Stamina Hot og Akademiet for personlig trening.

– Det er god, gammeldags styrketrening, kampsport og bootcamp som gir kjappe resultater som gjelder nå, også for damene. Det er «tilbake til gymsalen» med sirkelterning som vi drev på med på skolen da vi var barn. Utendørstrening og løping kommer også for fullt, sier Lise Johannessen, som er daglig leder for Stamina Hot, tidligere Friskhuset i Bodø.

Hun tror årsaken til at at flere vil ha harde og intensive økter er at det gir resultater kjapt.

– Tidsklemma spiller inn. Folk har mindre tid til trening og da passer effektive 30-minuttersøkter godt, sier hun til NRK.no.

Både Norges Kampsportforbund og Norges Styrkeløftforbund har også opplevd en kraftig vekst de siste årene.

• Les også: Slik får du sprettrumpe
• Les også: Fortsatt sofagris? Begynn nå!

Løftet 592,5 kilo

– Da jeg startet på 1990-tallet var kraftsportjenter et sjeldent syn. Nå har jeg flust av konkurrenter, sier styrkeløfter Inger Blikra (51) fra Mo i Rana, som også er visepresident i Norges Styrkeløftforbund. Rett før hun fylte 50 år vant hun sin 100. medalje i EM- og VM-sammenheng.

Da hun tok VM-medalje i styrkeløft-VM i fjor, løftet hun svimlende 592 og et halvt kilo totalt, og slo sølvvinneren med 45 kilo.

– Det er flott at jentene har fått øynene opp for tung styrketrening. Det er nemlig det eneste som hjelper for å unngå beinskjørhet. Du får et kjempesterkt skjelett, sier Blikra.

Hun gleder seg over utviklingen, og tror helseeffekten vil vise seg om noen år.

– Når du trener tung styrketrening blir kostholdet ditt sunnere. Du kan ikke gå på hungersnøddiett for å si det sånn.

En annen fordel damene har er at de er mindre risikovillige enn menn.

– For å unngå skader, må du være tålmodig og jobbe mye med teknikk. Guttene er mer utålmodige og vil ha resultater med en gang, sier Inger Blikra.

Keiserens nye klær

Doktorgradsstipendiat Anne Mette Rustaden ved Norges idrettshøgskole sier at den nye funksjonelle treningstrenden kommer fra USA.

– Der har hopp og sprettrenden allerede snudd. Styrketrening er bra både for skjelett og muskulatur. Hard styrketrening er ikke farlig, verken for unge, gamle, kvinner eller menn, forutsatt at man har en god instruktør og bruker de rette teknikkene, sier Rustaden.

Og selv om «back to basic»-trenden er ny, er ikke innholdet det.

– Ta crossfit. Spør alle som har vært i Forsvaret eller hatt utegym en regnfull høstdag. De vil kjenne igjen mange av crossfit-øvelsene, sier Rustaden.

Og selv om hun applauderer styrketrenden, er hun mer opptatt av at folk trener enn hva de trener.

– Trender kommer og går. Det viktigste er at du finner en treningsform du liker, sier Rustaden.

Også barn trener styrke

Det er ikke bare jentene som inntar styrkerommene. Stikk i strid med anbefalingene fra den norske Olympiatoppen, har Nidarø treningssenter i Trondheim åpnet vektsalen for barn.

– Da vil holdt det første kurset var den yngste deltakeren ni år, sier trener Bo Bergan, som også er europamester i markløft og knebøy.

Det manglet ikke på kritiske røster da tilbudet ble kjent. Bergan mener det er en myte at det er skadelig for dem som er under 16 år å trene styrke.

– Folk så for seg at barna løfter tunge vekter. Det gjør de selvsagt ikke. De bruker svært lette vekter og trener i et rolig tempo. Treningen må ikke stå i veien for barnas kroppslige utvikling. Med riktig teknikk og belastning er det ikke noe problem, sier Bergan.

– Tunge skolesekker verre

Ifølge Bergan er det større belastning for skjelettet å hoppe fra et tre eller å bære en blytung skolesekk enn å trene lette vekter.

– Kreftene og belastningen som er i sving når to smågutter kolliderer på fotballbanen er mye større enn de møter på våre kurs.

Det svenske Riksidrottsforbundet i 2009 endret sin anbefalte aldersgrense for styrketrening fra 15 til sju år. Det mener Bo Bergan også bør skje i Norge.

– Jeg tror den norske forsiktighetslinja handler om at de som lager disse lovene og reglene ikke er aktive selv. Kanskje politikerne burde ta seg en tur ut? Treningsbransjen har endret seg mye de siste årene, sier Bergan.

Disser ungguttene

Tilbake på kjøpesenteret i Bodø: Det er ikke bare datanerder med tynne overarmer som jobber på Eplehuset. Kocher Mohammed spiller rugby på Bodø Barbarians, og tar mer enn gjerne utfordringen fra NRK om å bryte håndbak med Erika Nygård.

Det gikk som det måtte gå. Etterpå blir han stående og massere håndleddet.

– Jeg ble eid av dama – rett og slett pisset på. Litt flaut, sier han og skotter bort på kollegaen, som løfter fem fulle kleshengere på lillefingeren.